Morten Welde fra Concept programmet på NTNU og Eivind Tveter fra Høgskolen i Molde presenterte resultatene fra Concept rapport nr. 80: «Fra gevinst til tap: Samfunnsøkonomisk lønnsomhet i norske vegprosjekter 1973–2024».
Analysen av 360 prosjekter viste en tydelig trend: mens om lag halvparten av vegprosjektene var lønnsomme før årtusenskiftet, har lønnsomheten falt kraftig etter det og er nå stort sett negativ.
Morten og Eivind pekte på at økende byggekostnader – særlig materialkostnader – og avtakende reisetidsgevinster, ettersom mye vegnettet etterhvert holder en rimelig høy standard, er den sannsynlige forklaringen. Endringer i beregningsforutsetninger har også påvirket resultatene, men i motsatt retning. Både redusert diskonteringsrente, lengre analyseperiode, realprisjustering burde tilsi at vegprosjekter er mer lønnsomme enn tidligere, alt annet likt, men det er altså ikke tilfelle. Studien pekte på en mulig «punktmetning» der nytte ikke lenger overstiger kostnad, og reiste spørsmål om fremtidige prioriteringer: mer vedlikehold, digital infrastruktur eller mindre investeringstiltak kan være virkemidler for å utnytte dagens infrastrukt bedre og slik få «mer for pengene» – et sentralt mål for regjeringens transportpolitikk.
I 2017 stilte derfor Stortinget strengere krav til kostnadsstyringen i tidligfase, gjennom blant annet etablering av et formelt styringsmål for kostnad og loggføring av endringer. Kravene er formalisert i Rundskriv R-108/23 fra Finansdepartementet om statens prosjektmodell.
Concept-rapport nr. 79 undersøkte om innføringen av formelle styringsmål og endringslogger har hatt den tilsiktende effekten med bruk av data fra 20 veg-, jernbane-, IKT- og byggeprosjekter samt intervjuer. Studien viste at ordningen har gitt bedre kostnadskontroll: Estimater etter forprosjektfasen avviker i snitt kun +3 % fra styringsmålet, og forskjellene mellom sektorer er små.
Analysen av endringslogger viser at modning av prosjektet er den største driveren for kostnadsøkning, mens aktiv styring og kutt er viktigst for reduksjon. Kvaliteten på loggføringen varierer imidlertid, og det mangler ofte informasjon om beslutningstakere og kostnadskonsekvenser.
Informantene er generelt positive til ordningen, som oppleves som disiplinerende og ansvarliggjørende. Samtidig pekes det på at et ensidig fokus på investeringskostnad kan gå på bekostning av nytte og livssykluskostnader.
Studien konkluderer med at ordningen fungerer etter hensikten, men kan forbedres. Det anbefales blant annet å erkjenne usikkerheten i tidlige estimater og gi større oppmerksomhet til nytteperspektivet.
Innleggsforatter: Morten Welde, Concept
Tusen takk til Eivind Tveten og Morten Welde for dagens innlegg.
Presentasjon og/eller lenke opptak sendes på forespørsel.