Selv om kostnadskontrollen i store statlige prosjekter er rimelig god, har estimert kostnad tradisjonelt økt i forprosjektfasen frem til endelig investeringsbeslutning. Ukontrollert kostnadsvekst i forprosjektfasen kan føre til feil prioriteringer i investeringsporteføljen, utfordringer med å beslutte gjennomføring av tiltak, og effektivitetstap. Det kan også skade omdømmet til organisasjoner og enkeltpersoner.
I 2017 stilte derfor Stortinget strengere krav til kostnadsstyringen i tidligfase, gjennom blant annet etablering av et formelt styringsmål for kostnad og loggføring av endringer. Kravene er formalisert i Rundskriv R-108/23 fra Finansdepartementet om statens prosjektmodell.
Concept-rapport nr. 79 undersøkte om innføringen av formelle styringsmål og endringslogger har hatt den tilsiktende effekten med bruk av data fra 20 veg-, jernbane-, IKT- og byggeprosjekter samt intervjuer. Studien viste at ordningen har gitt bedre kostnadskontroll: Estimater etter forprosjektfasen avviker i snitt kun +3 % fra styringsmålet, og forskjellene mellom sektorer er små.
Analysen av endringslogger viser at modning av prosjektet er den største driveren for kostnadsøkning, mens aktiv styring og kutt er viktigst for reduksjon. Kvaliteten på loggføringen varierer imidlertid, og det mangler ofte informasjon om beslutningstakere og kostnadskonsekvenser.
Informantene er generelt positive til ordningen, som oppleves som disiplinerende og ansvarliggjørende. Samtidig pekes det på at et ensidig fokus på investeringskostnad kan gå på bekostning av nytte og livssykluskostnader.
Studien konkluderer med at ordningen fungerer etter hensikten, men kan forbedres. Det anbefales blant annet å erkjenne usikkerheten i tidlige estimater og gi større oppmerksomhet til nytteperspektivet.
Innleggsforatter: Morten Welde, Concept
Tusen takk til Torbjørn S. Aass og Morten Welde for dagens innlegg.
Presentasjon og/eller lenke opptak sendes på forespørsel.