
SINTEF har studert hvordan prinsippene for smidig utvikling og Statens prosjektmodell kan forenes i praksis. Bakgrunn er at det er en oppfattelse i deler av IKT‑miljøene at Statens prosjektmodell (SPM) bygger på tradisjonell styringslogikk som er vanskelig å forene med moderne smidig softwareutvikling.
SPM fungerer både som prosjektmodell (primært for tidligfase) og en finansieringsmodell – spenningen oppstår fordi smidig «kun» er en arbeidsmetodikk, og ikke en finansieringsmodell. Spørsmålet er derfor ikke «om de passer sammen», men hvordan de kan balanseres.
Rapporten peker på at SPM‑modellen ikke trenger å være til hinder for smidighet hvis man tolker den fleksibelt. Dersom man bruker handlingsrommet som finnes, er det fullt mulig å realisere nytteorientert smidig styring – men ikke nødvendigvis enkelt.
Andreas D. Landmark er seniorforsker ved SINTEF Digital, sivilingeniør i datateknikk fra NTNU. Han har erfaring som kvalitetssikrer i Statens prosjektmodell både KS1 og KS2 og etterevalueringer for Concept.
Hans forskning handler om teknologiledelse og hvordan ny teknologi, blant annet KI, påvirker organisering og styring av arbeid. Sentralt i arbeidet står prosjektledelse, teknologivalg og styring under usikkerhet i store digitaliseringsløp.
Nils Olsson er professor i prosjektledelse ved NTNU. Han har vært i Concept-programmet om store statlige investeringer siden litt før det startet.
Han jobber for tiden fremst med digitaliseringprosjekter i ulike former, men også med prosjekteierstyring. Mya av hans forskning tar opp avveininger mellom kontroll og fleksibilitet, styring og frihet, og praktiske tilnærminger til usikkerhet i prosjekter.