Har byggherrene abdisert til fordel for entreprenørene?

Tusen takk til innlederne og alle som deltok. Her var det mange gode betrakninger fra et bredt utvalg av aktører.

Tusen takk for utmerket vertskap, Advansia. Gikk du glipp av dette? Det planlegges et heldags oppfølgingsseminar til høsten!

Innleggene finner du her.

Innbydelsen:

Frokost-/formiddagsseminar: Prosjekteierskap – har byggherrene abdisert til fordel for entreprenørene?

Oppsummering ved Christopher Klepsland:

23. mars 2023 arrangerte Prosjekt Norge, i samarbeid med Advansia, et formiddagsseminar om eierstyring.

Seminaret ga innsikt i hvorvidt det er for ensidig å tro og håpe på at alternative kontraktsformer redder prosjektet, eller om det dreier seg om god eierstyring og forståelse for måloppnåelse utover resultatmål, nemlig effekt- og samfunnsmål. Satt på spissen: «Prosjekteierskap – har byggherrene abdisert til fordel for entreprenørene?» Her delte vi funn fra forskningsprosjektet om prosjekteierskap (Eierstyring av investeringsprosjekter – organisering og kompetanse) som Advansia har utført på oppdrag fra Forskningsprogrammet Concept/NTNU, og fikk videre høre perspektiver fra prosjekteier, byggherre, entreprenøren, prosjekterende og advokatstanden. Vi i Advansia mener at offentlige byggherrer må ta et enda tydeligere ansvar for prosjekteierskapet. Ved å tenke helhet fra starten og i enda større grad styre investeringene etter hva som er (samfunns)nytten, så gir det en bedre prosjektutvikling og -gjennomføring. Et godt gjennomført prosjekt holder seg ikke bare innenfor tid, kost og kvalitet, men oppfyller også virksomhetens behov og integrerer mottaksprosjektet slik at gevinsten for de som «skal bo der» sikres i lang tid framover.

Av både innlegg og dialog mellom foredragsholderne i etterkant, kunne vi skimte konturen av at uansett kontraktsmodell trenger alle parter følgende for å lykkes sammen;

  • Forutsigbarhet, både på styring og leveranse
  • Oppgaver som er tilpasset den organisasjonen aktøren har
  • Forvaltning av prosjekteierens interesser må sikres i prosjektorganisasjonen
  • God nok modning av prosjektet
  • Men sterkest fellesnevner var den menneskelige faktoren, hvordan man setter de mest kompetente til riktig oppgave/ansvar, og hvordan man bygger gode relasjoner mellom personene som representerer aktørene og forståelsen de har for hverandre. Hvordan vi jobber strukturert med dette gjennom å bygge og kontraherer gode team videre  er et interessant tema å ta med seg i fremtidig dialog om hvordan vi skal lykkes med  effektive byggeprosjekter i fremtiden

Mer detaljer, ved Stein Mjøen:

Dette seminaret ble satt opp for å belyse om det er behov for å endre lederpraksis i byggeprosjekter.

  • VELKOMMEN og presentasjon av dagens tema – Christopher Klepsland, Advansia
  • PROSJEKTEIERSKAP – hvorfor investerer man og hva krever det av prosjekteieren? Oppsummering av Concept-rapporten – Hans Hagby, Advansia
  • Betraktninger fra BYGGEIER – God styring og godt samarbeid i store sykehusprosjekter – Anne-Hilde Bråtebæk, Helse Sør-Øst
  • Betraktninger fra BYGGHERRE – Marius Tunstad, Statsbygg
  • Betraktninger fra ENTRERPENØR – Jørgen Fjelstad, Skanska
  • Betraktninger fra PG – Per Anders Borgen, Ratio
  • KONTRAKTUELLE betraktninger – Espen Nyland, CMS Kluge
  • DEBATT med foredragsholderne – moderator Christopher Klepsland, Advansia

Advansia fokuserte på:

  • Balansert styring mellom resultatmål og effektmål
  • Effektiv utøvelse av eierstyringsprosessene
  • Å realisere gevinster fra investeringene

Prosjekteiers kompetanse kunne fordeles på tre punkter:

  • Administrasjon, økonomi og ledelse
  • Virksomhetsspesifikk kompetanse fra drift og prosjekt
  • Prosjektgjennomføringskompetanse og prosjektstyring

Samtidig ble det pekt på at byggherrene prioriterte å vektlegg resultatmål fremfor effektmål. Økt størrelse på prosjektene krever økt balanse mellom transaksjonsregimet og en aktiv forvalterrolle.

Sykehusbygg stilte spørsmål om det var et reelt valg av entrepriseform,
fordi dette var knyttet opp mot tilstrekkelig vilje til å påta seg risiko ved gjennomføring av store prosjekter.

Strategi ved valg av entreprisemodell:

  • Størrelse
  • Markedsituasjon
  • Prosjektets særtrekk
  • Personlige egenskaper hos prosjektledelsen
  • Risikoforhold
  • Forutsigbarhet

Metoden de benytter ved utarbeidelse av kontraktsstrategi består av en tre trinns prosess. 1) Kartlegge premisser, 2) Utrede alternativer og 3) beslutte kontraktsstrategi.

Statsbygg pekte på at det var lange beslutningslinjer kontra bedriftsøkonomiske hensyn,
detaljstyring i enkeltsaker og ulike prioriteringeer mellom bruker og eierdepartement.

God prosjekteierstyring krever at man:

  • Setter riktige rammebetingelser
  • Styrer prosjektene i henhold til de rammer som er satt
  • Gir full kontroll på de komplekse prosjektene fra bestilling til avslutning.

Kjente suksessfaktorer:

  • Kompetent prosjekteierstyring
  • Grundige tidligfasestudier
  • Samspill og riktige insentiver
  • Felles og helhetlig arbeidsmetodikk
  • Kultur for optimalisering av verdi
  • Iterativ prosess for estimering i alle faser

Profesjonalisering av respektive roller er påkrevet for å sammen optimalisere prosjektet innenfor gitte rammer. Prosjekteier er bindeleddet mellom virksomheten og prosjektledelsen. Prosjekteier skal sikre et vellykket prosjekt ved at virksomhetenes midler forvaltes på en best mulig måte.

Skanska pekte på at vi i dag her en tøff konkurransesituasjon,
forventninger til at vi leverer mer kvalitet for pengene, digitalisering og bruk av ny teknologi, kamp om de kloke hodene, kamp om makt i prosjektene, større og mer kompleks prosjekter og høyt konfliktnivå i bransjen.

Årsakene til dette er blant annet:

  • Detaljspesifiserte løsninger, forutsetninger og fremdriftskrav er ikke avstemt ift. prosjektets målsetninger
  • Kompliserte, ubalanserte kontraktsbestemmelser
  • For høy og til dels ubalansert risiko
  • Fragmenterte gjennomføringsmodeller med åpenbare målkonflikter – aktørene suboptimaliserer
  • Sviktende forutsetninger som gir endringer og kostnadsøkninger
  • Svært høye transaksjonskostnader med overdrevet kontroll og byråkrati
  • For høye totalkostnader ift. tilført kundeverdi

Noen ganger kan man undres om man utfører feil prosjekt i forhold til samfunnsbehovet. Samhandling, samspill og økt verdiskapning er sentrale forutsetninger for at prosjektet skal skape verdi.

Arkitektene stiller derimot spørsmål om byggherren har abdisert til fordel for entreprenørene.
I flere prosjekter man hatt en gjennomføringsstrategi med samspill, ofte med totalentrepriser med tidlig entreprenørinvolvering og en vederlagsmodell med målpris og bonus/malus. Dermed endres den tradisjonelle risikobalansen i prosjektene og byggherren overlater mer av styringen på et tidligere stadium til entreprenørene.

Videre peker arkitektene på at det finnes flere teorier rundt samspill, men det er relativ liten erfaring med, og dokumentasjon av den norske formen som samspillsprosjekter gjennomføres på.

Hva må ledes i prosjekteringen?

  • Organisere fagene tverrfaglig ift funksjonene og oppgavene
  • Koordinere, helhet og tverrfaglighet i løsninger
  • Fremdriftsplanlegging i PG, involvering, oppfølging saker/ansvar/frister
  • Kommunikasjon til PG, styre, bruker, byggherre, entreprenører, UE
  • Kalkyle kap 2-7 (bygg og teknikk samt utomhus

Man må passe seg for at metoder og verktøy i samspill ikke blir egne må i seg selv.

Kluge advokater spør om Samspill er byggebransjens medisin?

Hva særpreger samspill?

  • Man fjerner, eller reduserer konkurransen (selv om alle vet at bortfall av konkurranse fører til høyere priser)
  • Byggherren ønsker flinke folk – som skaper merverdi – uten konflikt.
  • Flinke folk tilfører til:
    • Gode løsningsvalg og innovasjon?
    • Gode innkjøp?
    • Godt utført kvalitet?
    • Høy produktivitet?

Ved gjennomgåelse av samspill: Er regning eller kost pluss egnet for å gi incentiv for innovasjon og effektivitet? Hvorfor – sett fra entreprenørens ståsted?

Ved samspill til totalentreprise: Er det «lurt» å la den som har utviklet prosjektet, være den eneste som får tilby pris?

Det koker ned til: Samspill gir mening, dersom ENT kan tilby de «beste folka»; som skaper merverdier som oppveier ulempene

Konklusjonen fra Kluge er derfor at uavhengig av valgte modeller så står det meste og faller på hvor flinke folk man har i prosjektet, slik at primæroppgaven før tidligfase i prosjektet starter må være å sikre godt kvalifiserte medarbeidere. Da blir resultatet bra nær sagt uavhengig av modellvalg.

 Prosjekt Norge ser at dette er et tema som må følges videre opp, samtidig som Advansia er villig til å bidra også ved et fortsettelsesseminar etter sommeren.