Masteroppgave av Andrine Svarva Lædre våren 2022 , ved Institutt for maskinteknikk og produksjon, NTNU
Entreprenørstyrt prosjektering: Erfaringer fra to samspillsprosjekter
Bakgrunnen for oppgaven er kritikken mot bygg- og anleggsbransjen med tanke på dårlig ytelse og lav produktivitet. Noen av årsakene til dette er dårlig samarbeid og lite effektive metoder og prosesser. Typiske problemer som oppstår er forsinkelser, kostnadsoverskridelser og manglende kvalitet. En av måtene å møte utfordringene på er å prøve ut nye gjennomføringsmodeller og metoder. Her finnes det likevel flere kunnskapshull. Blant annet er det behov for å kartlegge flere erfaringer med entreprenørstyrt prosjektering, se på hvilke effekter det har på prosjekters prestasjon, samt studere hvordan virkemidler forbedres og videreføres mellom prosjekter. Masteroppgaven tetter noen av kunnskapshullene ved å besvare tre forskningsspørsmål:
- Hvordan er entreprenørstyrt prosjektering gjennomført på Trondheim Sentralstasjon sammenlignet med ZEB-lab?
- Hva er erfaringene med entreprenørstyrt prosjektering?
- Hvilken effekt har entreprenørstyrt prosjektering på kostnadsutvikling og samarbeidsklima?
Studien identifiserte en rekke nøkkelelementer i prosjekteringen, der mange var felles for begge prosjektene som ble studert. Det har imidlertid skjedd stor utvikling og forbedring i flere av virkemidlene, og det er svært viktig at alle prosjektdeltakerne har samme forståelse av virkemidlene og funksjonene de har. Dette kan oppnås ved grundig opplæring av alle prosjektdeltakerne, også de som har tidligere erfaring fra lignende gjennomføringsmodeller.
Videre drøfter oppgaven fordeler og ulemper med entreprenørstyrt prosjektering. Fordelene som drøftes er blant at entreprenøren kommer tidlig inn med sin kompetanse, og tar med fokus på byggbarhet og kostnader inn i prosjekteringen og utviklingen. I mange tilfeller har entreprenøren bedre kapasitet til å styre prosjekteringen, i tillegg til mer erfaring fra lignende prosjekteringsprosesser.
Ulempene som drøftes er blant annet at kreativiteten kan begrenses, entreprenøren binder mange av sine beste ressurser i en tidlig fase, det kommer et ekstra påslag på rådgivertimene, samt at byggherren får mindre styringsmulighet. Byggherren er samtidig den som kjenner de prosjektutløsende behovene og målene best. Det blir også mindre direkte kontakt mellom byggherren og de prosjekterende. Negative effekter som følger av ulempene som ble identifisert kan imidlertid reduseres av samspillet og tilhørende virkemidler.
Oppgaven konkluderer med at entreprenørstyrt prosjektering har bidratt til bedre kontroll på både samarbeidsklima, kostnader og kostnadsutviklingen i prosjektene som er studert. Det konkluderes også med at det finnes utfordringer, og både de involverte personene og forhold som ligger utenfor prosjektets kontroll vil påvirke uansett hvilken aktør som styrer.
Masteroppgaven kan leses her: NTNU Open: Entreprenørstyrt prosjektering – Erfaringer fra to samspillsprosjekter
Artikkelforfatter: Andrine Svarva Lædre