Prosjekt Norge og WSP gjennomførte et frokostmøte med tema Veien til mer verdi i bygg- og anleggsbransjen, misforholdet mellom gjennomføringsmodellene, kontraktsformene og aktørenes forventninger til økt verdiskaping.

Ole Jonny Klakegg, professor ved NTNU, innledet frokostmøtet med et blikk på gjennomførings- og entreprisemodeller fra et teoretisk perspektiv. Disse har endret seg over tid, fra tidligere dominans av såkalte transaksjonsbaserte modeller og mot mer relasjonsbaserte modeller, der kontraktene endres fra utførelseskontrakter via totalkontrakter til alliansekontrakter. En utfordring med denne utviklingen er at der det finnes standardkontrakter for de tradisjonelle formene, er ikke dette tilfelle for de relasjonsbaserte, som normalt er flerpartskontrakter. Her har man tydd til IKT-kontrakter, IPD, australsk/finsk alliansemodell, danne AS, osv., men fortsatt er det uløste spørsmål i denne typen kontrakter. En spennende utvikling er Construction Industry Institute sine tanker om «OS 2.0», med crowd-funding, digital plattform, integratorrolle, delingsøkonomi, osv. Da rokker vi ved «grunnfjellet»; business blir ikke å telle timer/ressurser, men skape verdi på en ny måte. Forretningsmodellen endrer seg!

Olav Ellevset, daglig leder i Fosenbrua AS, snakket om byggherrens behov og forventninger. Han redegjorde for arbeidet til Fosenbrua AS, der fokus nå er på finansieringsevnen for et slikt prosjekt. I tråd med Klakeggs påstand om at forretningsmodellene endrer seg er utfordringen for lokale initiativ som dette å få til en modell der man klarer å bære og nedbetale investeringen. Her støter man på flere utfordringer, knyttet til nedbetalingstid for bompenger (Norge 15-20 år vs. ellers 30-50 år), MVA-regler for privat finansiering, bymiljøavtale om nullvekst i persontrafikken, osv. I tilfellet med Fosenbrua er det fylkeskommunal politisk vilje til å tenke nytt, f.eks. funksjonsbeskrivelser, selvfinansierende prosjekter, OPS, osv. Dette kan tilføre stor verdi til regioner som ellers ikke når frem/tar veldig lang tid før ren offentlig utbygging skjer. Det gir også rom for lokal innovasjon og utvikling samt sysselsetting, og dette fordrer tidlig involvering av leverandører, som igjen utfordrer tradisjonelle gjennomførings- og kontraktsmodeller.

Trond Krogstadmo, regiondirektør Skanska, la fram entreprenørens muligheter og forventninger, hovedspørsmål var “hvordan optimalisere prosjektet i stedet for å suboptimalisere for aktørene?”. Skanska har en Byggstrategi 2020, med fokus på å skape verdi for kundene, gi økt forutsigbarhet, fremme samarbeidsmodeller som senker konfliktnivået, osv. Denne er omsatt i en  overordnet standard Skanska prosjektmodell, som igjen er brutt ned til seks ulike gjennomføringsmodeller avhengig av hvor tidlig Skanska involveres i prosjektet og hvor stort ansvar selskapet tar; fra OPS (favner flest faser) til klassiske entrepriser (ren bygging). Den siste er nesten ikke i bruk lenger, Skanska ønsket prosjekter der leverandøren involveres tidlig. Selve kontrakten «blir som den blir» og er egentlig undeordnet, dersom man får til samspillet i starten.

Johan Arnt Vatnan, prosjektdirektør Nye Veier snakket om «Slik Nye Veier ser det”. Deres oppdrag er å bygge etter samfunnsøkonomisk lønnsomhet og har to store prosjekter på E6 i Trøndelag. Her har man økt verdien dramatisk ved å forenkle, øke hastigheten, osv. Vatnan ser at BA-produktiviteten utvilsomt går ned, men folk fortsetter å jobbe som før, med massevis av rettssaker fordi alle blir tapere etter å ha optimalisert for seg selv. Han har erfaring med såkalt IPD (Integrated Project Delivery) fra sykehuset i Tønsberg. Nye Veier eksperimenterer med flere nye løsninger, som BVP (Best Value Procurement), VDC (Virtual Design and Construction) og på E6 Melhus landets første IPL-kontrakt i anlegg (Intergrert ProsjektLeveranse). Denne bygger på maler fra USA og Finland og er en 3-parts kontrakt med delt økonomisk risiko. Ved disse grepene er samfunnsøkonomisk nytte for prosjektet økt med på ca. 14 mrd. kroner.

Fellesnevneren for alle innleggene er at modellene for hvordan prosjekter utvikles, finansieres, gjennomføres, kontraheres og avtalefestes er i endring. BAE-næringen har i lang tid vært preget av et høyt konfliktnivå, men de siste årene er det tatt flere grep for å endre rammebetingelsene for samarbeidet mellom aktørene. Dette arbeidet er på langt nær fullført, men kanskje kan vi håpe på en fremtid med mer konstruktivt samspill og færre konflikter.

Oppsummering av WSP.