Masteroppgave utført av Marius Espeliødegård Lium våren 2021 ved Institutt for bygg- og miljøteknikk, NTNU

«Valdresmodellen: Fremgangsmåte, erfaringer og forbedringer i Prosjektgjennomføring»

I Nasjonal transportplan er det satt av midler til å redusere vedlikeholdsetterslepet for vegnettet. Blant annet fikk Statens vegvesen 500 millioner kroner til utbedring av strekningen E16 Fagernes-Øylo. Statens Vegvesen utviklet Valdresmodellen for å utnytte de bevilgede utbedringsmidlene best mulig.

Fremgangsmåten i Valdresmodellen
Valdresmodellen tar fire hovedgrep for å heve eksisterende vegstandard; tidlig involvering av entreprenør, maksimal utnyttelse av eksisterende vegkapital, prioritering av tiltak for økt trafikksikkerhet og bedre fremkommelighet over lange strekninger og bygging av «tilfredsstillende standard».

Valdresmodellen ble brukt i anskaffelsen, utviklingen og gjennomføringen av utbedringsarbeidene på E16 Fagernes-Øylo. Byggherren brukte prekvalifisering og konkurransepreget dialog før valg av det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Entreprenøren hadde med seg en rådgiver i dialogen. For utviklingen (steg 1) signerte byggherren og entreprenøren en rådgiverkontrakt med regningsarbeid. De benyttet Target Value Design (TVD), åpen bok og ICE møter. Entreprenøren deltok i utviklingen av reguleringsplanen og beskrivelsen av hva målprisen skulle omfatte.

Byggherren og entreprenøren signerte en totalentreprisekontrakt med fastpris og samspillsbestemmelser for gjennomføringen (steg 2). Den opprinnelige fastprisen var lik målprisen fra steg 1, og partene var enige om å dele et eventuelt over- eller underskudd om den endelige fastprisen ble ulik den opprinnelige målprisen.

Erfaringer fra pilotprosjektet
Positive erfaringer fra pilotprosjektet var at bruk av Valdresmodellen førte til at entreprenøren ga et bra tilbud, konfliktnivået i utviklingen og gjennomføringen var lavt, partene hadde tillit til hverandre, prosjektet hadde god kostnadskontroll, de prosjekterte løsningene hadde god byggbarhet, det var få endringer i gjennomføringen og partene samarbeidet om å nå felles mål.

Andre erfaringer fra pilotprosjektet var at samarbeidet var avhengig av riktig personell. Etter forhandlinger om risiko dannet det seg gråsoner i kontrakten rundt ansvarsfordeling som potensielt kunne ført til konflikt. Byggherren og entreprenøren opplevde dessuten en interessekonflikt rundt detaljeringsgrad i prosjekteringen siden byggherren ville ha en høy detaljeringsgrad og entreprenøren ville ha en lav.

Forbedringer av Valdresmodellen
Mulige forbedringer identifisert i arbeidet med masteroppgaven omfattet å komme med klarere rammer for hvordan den konkurransepregede dialogen skulle foregå og ha en tydeligere beskrivelse av hvilken detaljeringsgrad for prosjekteringen som var nødvendig før overgangen til steg 2. I ettertid så partene at de kunne brukt mer tid på gjennomgang av postene som lå til grunn for målprisen før signering av totalentreprisekontrakten, de kunne hatt bonuser som motiverte til oppnåelse av delmål i gjennomføringen og kontrakten kunne hatt bestemmelser som sikret at nøkkelpersonell ble med i overgangene mellom anskaffelsen, utviklingen og gjennomføringen.

Marius Espeliødegård presenterte en artikkel basert på masteroppgaven på den internasjonale forskerkonferansen ProjMAN 2021 i Braga, Portugal 2021.