Oppsummering Concept webinar 29. januar 2026 - Digital nedtelling
Rasmus Bøgh Holmen presenterte Concept‑rapport nr. 81 om levetider i digitale investeringsprosjekter. Han påpekte at det lenge har manglet systematisk kunnskap om hvor lenge IT‑systemer faktisk varer, til tross for at levetidene har stor betydning for de samfunnsøkonomiske vurderingene som legges til grunn for statlige prosjekter.
Studien tilfører ny empirisk innsikt og vurderer hvilke levetider som kan anses som realistiske for ulike typer digitale investeringsprosjekter. Rapporten anbefaler at forventet levetid settes til 10–20 år for digitaliseringsprosjekter og 15–40 år for digitale infrastrukturprosjekter, basert på ekspertvurderinger, litteraturgjennomgang, makrostatistikk og kartlegginger av hvordan prosjekters livsløp faktisk utvikler seg.
Presentasjonen viser også at levetiden for mange IKT‑komponenter har gått noe ned over tid.
Digitaliseringsprosjekter påvirkes særlig av rask teknologisk utvikling og økte krav til
- sikkerhet
- interoperabilitet og
- informasjonsforvaltning
mens digitale infrastrukturprosjekter i større grad preges av
- robust design
- standardisering
- mer stabile teknologiske rammebetingelser
Holmen fremhevet videre behovet for å ta høyde for havaririsiko, forskjeller mellom komponenter og en mer systematisk bruk av usikkerhetsanalyser i statlige prosjekter. Dette vil styrke beslutningsgrunnlaget og bidra til større sammenlignbarhet og mer treffsikker styring innenfor Statens prosjektmodell.
Vi retter en stor takk til Rasmus Bøgh Holmen for dagens innlegg.
Presentasjon og/eller lenke opptak sendes på forespørsel.
Innleggsforfatter: Gro Holst Volden
FoU Workshop 14. april 2026 i Sandvika
Agenda for Fou-workshop 10.00-15.30
Presentasjon av pågående/planlagte FoU-prosjekter
Workshop i grupper: behov, problemstillinger og mulige nye satsinger
Oppsummering og prioritering
FoU-samlingen er rettet mot partnere og fagmiljøer som har ansvar for, eller interesse i, forsknings- og utviklingsarbeid innen prosjektfaget.
Forumet passer spesielt godt for de som ønsker å:
bidra aktivt til å forme FoU-porteføljen
koble egne behov og utfordringer til forsknings- og utviklingsprosjekter
få oversikt over hva som rører seg av pågående og nye FoU-initiativ i Prosjekt Norge.
Av praktiske grunner avholder vi også Partnerforum 1/Generalforsamling med styrevalg denne dagen. Det starter kl. 09.00. (Se mer her om påmeldingene)

Masteroppgaveseminar Prosjektprosesser på Gløshaugen - 24. april
Velkommen til masteroppgave-seminar 2026 for masterstudenter og Prosjekt Norges partnere
Vi har gleden av å invitere studenter og partnere til et utvidet lunsj-seminar med presentasjoner om hva som kan være aktuelle tema for master- oppgave innenfor prosjektprosesser i 2026/2027. Det avholdes fredag 24 april kl 11.00-13.30 på IBM.
Det vil bli presentert innkomne forslag fra partnerne. Det finnes også flere muligheter innen Prosjekt Norges pågående prosjekter.

PROGRAM:
11:00-11:30 Velkommen – Orientering fra NTNU:
- Institutt for bygg- og miljøteknikk – IBM
- Institutt for maskinteknikk og produksjon – MTP
- Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse – IOT
11:30 – 12:30 Presentasjon av pågående prosjekter, innkomne forslag* og evt. tidligere studenter
12:30 – 13:30 Spørsmål, Mingling og pizza
Spørsmål? Ta kontakt med senterledelsen.
AKTUELLE PROSJEKTIDÉER
- Ledelse av små og mellomstoreprosjekter
- Systematisk ferdigstillelse
- Tidsestimering under usikkerhet
- Bærekraftsrapportering og Sosial bærekraft
- Læring i – og mellom prosjekter (ved bruk av KI?)
- Etterslep på vedlikehold av infrastrukturen i samfunnet
- AI og Prosjektledelse
- Ledelse og styring av sikkerhetskritiske prosjekter
- Databasert systemtilnærminger i komplekse tverrfaglige prosjekter
- Bruk av FMI som standard i byggeprosjekter i Norge (FMI = Funksjons ModenhetsIndeks)
Prosjekt Norges NextGen Partnerforum - Avholdes 3. juni på Skøyen - Årets tema er.....
Stress, ansvar og forventningspress
Kjære partner!
Vi treffes hos OPAK – juniorer og seniorer – og alle imellom som er opptatt av prosjektprosesser. Det handler om kompetanseoverføring på kryss og tvers.
Kort om Formål 🎯
🟢 Møteplass hvor unge OG erfarne prosjektfolk møtes for å dele erfaringer, idéer og perspektiver
🟢 En arena fhvor forskning kobles med praktisk erfaring
🟢 Skape ny innsikt sammen, og muligheter og bidrar til bedre gjensidig forståelse
🟢 Dele utfordringer knyttet til prosjektprosesser
🟢 Synliggjøre nye stemmer og friske perspektiver i prosjektfaget
Målgrupper 👥
🟢 Nyutdannede og yngre prosjektmedarbeidere hos partnerne
🟢 Erfarne prosjektledere, prosjekteiere, linjeledere og HR/lederutvikling
🟢 Faglig ansatte og veiledere ved universitet og høgskoler
🟢 Studenter innen prosjekt, bygg og anlegg, teknologi, økonomi, ledelse m.m.
🟢 Prosjekt Norges NextGen Partnerforum – arrangert av OPAK
Prosjekt Norges NextGen Partnerforum arrangeres av OPAK og samler unge og erfarne prosjektutøvere til en dag med faglig refleksjon, erfaringsdeling og dialog.
🟢 Om temaet: Stress, ansvar og forventningspress
Mange unge i prosjektbransjen er ambisiøse og ønsker ansvar. For mange er press også en drivkraft og en naturlig del av det å jobbe med prosjekter. Utfordringen oppstår når ansvar og forventninger flyter sammen, og det blir uklart hvor mye som faktisk forventes, hva som er midlertidig, og hva som etter hvert oppfattes som normalen.
Årets tema retter oppmerksomheten mot hvordan ansvar og stress håndteres i praksis. Manglende forventningsavklaringer, utydelig kommunikasjon og ulike oppfatninger av kapasitet kan over tid føre til at man tar på seg mer enn man egentlig har rom for, uten å si ifra eller stille spørsmål ved om arbeidspresset er bærekraftig. Forumet inviterer til refleksjon og erfaringsdeling rundt hvordan både enkeltpersoner og prosjektorganisasjoner kan håndtere dette bedre, slik at engasjement og ansvar ikke går på bekostning av mennesker eller prosjekter.
🟢 Unge stemmer i en gammel bransje
NextGen Partnerforum er et initiativ der den yngre generasjonen i prosjektbransjen tar ordet og løfter problemstillinger som i økende grad preger prosjektarbeid i dag. Stress, ansvar og forventningspress kan arte seg ulikt og oppleves forskjellig, avhengig av rammer, forventninger og hvordan prosjektarbeidet praktiseres i ulike roller og deler av bransjen.
For å belyse dette fra flere sider samler forumet deltakere med ulik fartstid i bransjen, og legger til rette for forståelse og dialog på tvers av generasjoner.
🟢 Formål for dagen
Gjennom dialog mellom unge og erfarne prosjektutøvere ønsker forumet å belyse stressmestring, trygghet i rolleutøvelse og samspill på tvers av generasjoner. Målet er å styrke forståelsen for menneskelige faktorer i prosjekter og legge til rette for samtaler om hvordan både enkeltpersoner og organisasjoner kan bidra til mer bærekraftige prosjektprosesser over tid.

OPAK Ung er en gruppe for yngre ansatte i OPAK som arbeider for å skape samhold, dele erfaringer og bygge nettverk tidlig i karrieren. Gruppen ledes av Kristina Axelsson, Ella Arentz Hagen og Silje Larsen, og er et tilbud spesielt rettet mot OPAKs ansatte med kort fartstid i arbeidslivet. OPAK Ung bidrar til å utvikle konferansens innhold og profil med utgangspunkt i perspektivene til den neste generasjonen i bransjen. De vil også arrangere aktiviteter under minglingen for å legge til rette for gode samtaler etter det faglige programmet.

Synnøve Kogstad er prosjektleder i Statsbygg, hvor hun arbeider med utvikling og gjennomføring av prosjekter i statlig sektor.
Hun har tidligere jobbet i fem år med Norsk havteknologisenter, et milliardprosjekt med høy teknisk kompleksitet i Trondheim. Her har hun hatt roller innen prosjektledelse, prosjekteringsledelse og prosjektstyring på tvers av flere kontrakter. Synnøve har også utviklet seg innenfor VDC, BREEAM og samhandling, og brenner for god kommunikasjon og bærekraftige løsninger i prosjekter.
Våren 2020 fullførte hun en mastergrad i byggeteknikk og arkitektur med fordypning i bygningsplanlegging ved NMBU.
Synnøve er dagens konferansier.

Karoline Strand er prosjektleder i Eiendomsavdelingen ved OUS, med ansvar for sluttfase og testing av tekniske anlegg i de nye sykehusene. Hun er en robust og energisk leder med bred erfaring fra komplekse prosjekter i universitets-, høyskole- og sykehussektoren, inkludert Livsvitenskapsbygget og Nye Radiumhospitalet.
Med bakgrunn som samfunnsplanlegger kombinerer Karoline et skarpt blikk for detaljer med en dyp forståelse for den røde tråden og helheten i store samfunnsoppdrag. Hun trives best i krevende prosesser med mange interessenter, der hun får bruke sitt løsningsorienterte hode til å sikre både fremdrift og kvalitet. Karoline beskrives som en systematisk og målrettet leder, som samtidig er genuint menneskeorientert, omgjengelig og lyttende.

Kristin Svånå Piene arbeider med produktutvikling, med særlig fokus på utvikling av KI-produkter rettet mot bygg- og eiendomsbransjen. Hun har tidligere jobbet i Consigli, og er nå en del av AECOM etter at selskapet ble en del av konsernet i fjor.
Hun har jobbet tett med kunder, fra tidlige salgsprosesser til langsiktige samarbeid, for å sikre at KI-løsningene tas i bruk og løser reelle, bransjespesifikke utfordringer. Ved å kombinere byggeteknisk kompetanse med kunstig intelligens, bidrar hun til å utvikle produkter som gir økt effektivitet og målbar verdi for kundene. Kristin er særlig engasjert i hvordan KI kan forbedre beslutningsgrunnlag, redusere feil og optimalisere løsninger på tvers av fag.
Tidligere har hun opparbeidet seg praktisk erfaring fra entreprenørbransjen, blant annet gjennom arbeid med miljøsertifisering (BREEAM), kvalitetssikring og prosjektoppfølging.
Kristin har sivilingeniørutdanning innen bygg- og miljøteknikk fra NTNU.

Sverre Dahlen Aspenes er en profesjonell skiskytter og har gjennom flere år levd tett på prestasjonspress, forventninger og med fullt ansvar for egen prestasjonsutvikling.
Han har vært en del av toppidretten i over ti år, og jobber kontinuerlig med å utvikle seg som utøver – i en prosess som på ingen måte har vært lineær. Sverre ble juniorverdensmester i 2018, har tre EM-gull og to NM-gull, men skulle bli 28 år før han tok steget opp på pallen på øverste nivå. Det skjedde i vinter da han skjøt fullt hus på fellesstarten i verdenscupen i Nove Mesto – med 25 000 høylytte tsjekkere på tribunen.
Parallelt med idrettskarrieren studerer han ved NIH, hvor han tar en master i idrettsvitenskap med fordypning i trenerrollen.
(foto: innherred.no)

Linn Cecilie Skarderud er helsestrateg og leder for #teamlivsstil i Agil Helse, hvor hun arbeider med helsefremmende strategier og bistår ledere, hr og ansatte med bedret status totalt i organisasjonen.
Hun har 17 års erfaring, og sitter i dag som fast konsulent og rådgiver i ulike lederforum i norske virksomheter og jobber i skjæringspunktet mellom organisasjon og ledelse (psykososialt arbeidsmiljø), arbeidsmedisin og livsstilsmedisin. Dette forankret i det systematiske HMS-arbeidet.
Hun har en mastergrad i idrettsfysiologi og helsepsykologi, med videreutdanning i det kognitive og mentaltrening. De senere år har hun spesialisert seg i stress-presshåndtering, og brenner for forebyggende helsestrategi og det å utvikle organisasjoner og kulturer der ansatte kan prestere, samarbeide og ta gode beslutninger – selv under høyt tempo og kompleksitet. Bærekraftig arbeidsevne og prestasjoner som varer – som individ, gruppe og topporganisasjon.

Stein Robin Syse Waldenstrøm er stipendiat ved Norges Idrettshøgskole (NIH), hvor han forsker på utvikling av mental robusthet i høyprestasjonsmiljøer innen idrett og dans.
Stein Robin har en mastergrad i idrettspsykologi fra NIH, hvor han studerte utøverens opplevelser av prestasjon under press. Gjennom flere år har han arbeidet som idrettspsykologisk rådgiver i toppidretten, med erfaring som mental trener i blant annet toppfotball og topphåndball, samt som fagkonsulent i Olympiatoppen.
Ved siden av forskningen arbeider han med prestasjonsutviklingen for individer og grupper på tvers av ulike kontekster. Han er særlig opptatt av hvordan mentale ferdigheter kan utvikles over tid, og brenner for en helhetlig tilnærming til prestasjon og menneskelig utvikling.

Tobias Onshuus Malvik er rådgiver i OPAK. Han har erfaring med strategisk rådgivning, usikkerhetsanalyser, kvalitetssikring og etterevaluering av prosjekter. Han er for tiden utleid til driftsavdelingen ved Radiumhospitalet.
Tobias er prosjektleder for arrangementet.
Tobias forsvarte i 2026 sin doktorgrad ved Institutt for bygg- og miljøteknikk (NTNU) med avhandlingen Bridging Lean Construction to Opportunity Management and Sustainability, hvor verdibegrepet i byggeprosjekter stod særlig sentralt.
Han har også arbeidet med forskning på bærekraft i norske idrettsanlegg ved Senter for Idrettsanlegg og Teknologi (SIAT). Tobias er utdannet logistikkingeniør fra NTNU og har en mastergrad i industriell økonomi fra Universitetet i Sørøst‑Norge (USN).
Stamhuset lager og serverer deilig mat
Stamhuset er en organisasjon som jobber med å få unge inn i/tilbake til arbeidslivet og bekjempe utenforskap. Man betrakter alle aktivitetene som prosjekter og dette gir mange erfaringer for de unge. Rundt 100 unge er hjulpet så langt.
«Stamhuset er en byomfattende ideell virksomhet med formål om å forebygge tidlig utenforskap blant unge. Gjennom syv år har vi bygget kompetanse innenfor restaurantvirksomhet, events og arbeid, og vi jobber prosjektbasert med unge voksne (15–25 år). Vi samarbeider med ideelle, offentlige og kommersielle aktører om rekruttering, opplæring og arbeidserfaring.»
Stamhuset er en del av OPAK-gruppen og har vært samlokalisert på Skøyen i OPAK-bygget siden januar 2024. Under arrangementet vil Stamhuset stå for servering av lunsj og en matbit under minglingen i etterkant.
Vi ser også frem til at Stamhusbandet igjen sørger for liflig tonefølge.
Kåring av Prosjekt Norges pris: Årets prosjekt
Hvem stikker av med denne gjeve utmerkelsen?
F O R E L Ø P I G A G E N D A
-
- 11.00 Registrering, mingling og deilig lunsj fra Stamhuset
- 12.00 Velkommen – Prosjekt Norge
- 12.15 Om dagens tema – Synnøve Kogstad, prosjektleder i OPAK
-
- 15.20 Avslutning av faglig program – forberedelse til Afterwork
- 15.30 – 17.30 Afterwork
Følg med for oppdateringer i programmet. Begrenset antall. Sikre dere plass i registreringsskjemaet nederst på siden.
Vi ønsker oss en god mix på tvers av erfaring/antall år i bransjene og oppfordrer derfor alle til å ta med yngre kolleger/fremtidens prosjektledere.
Oppsummering Concept webinar 26. februar 2026 - Jakten på gode minimumsalternativer
Er store investeringsprosjekter alltid det beste valget?
Hvorfor minimumsalternativer fortjener en seriøs plass i statlige utredninger
I dag deltok over 100 personer på et webinar der Morten Welde og Gro Holst Volden fra Concept-programmet presenterte en fersk studie om hvordan minimumsalternativer håndteres i konseptvalgutredninger (KVU).
KVU-er skal legge til rette for en bred og åpen vurdering av ulike løsninger på et problem. Likevel ender de fleste KVU-er opp med å anbefale store utbyggingsprosjekter i milliardklassen. Enkle, kostnadseffektive tiltak får sjelden en fullverdig utredning. Når minimumsalternativer i det hele tatt nevnes, fjernes de ofte tidlig gjennom en uformell og lite transparent grovsiling.
Hva skyldes dette?
Morten og Gro pekte på flere forklaringer:
- Incentiver og institusjoner: Mange aktører ønsker seg store investeringsprosjekter og frykter at små tiltak ikke vil løse problemet godt nok – spesielt ved kapasitetsutfordringer eller teknologisk foreldelse
- Manglende metodikk og støtte: Det finnes ingen krav om å utrede minimumsalternativer, og lite veiledning om hvordan det bør gjøres. Modellverktøy for nytte–kostnadsanalyser brukes sjelden for små tiltak, og forenklede modeller er lite utviklet.
- Uklare minstestandarder: Flere etater forveksler «forsvarlig minstestandard» med «ønsket standard». Minimumsalternativer trenger ikke score høyt på alle mål – men de må adressere problemet i noen grad.
Råd for bedre utredninger
Presentasjonen pekte også på organisatoriske grep:
- God tid, riktig kompetanse og bred faglig deltakelse i utredningen
- God fasilitering av verksteder og workshops
- En aktiv portvaktrolle fra eierdepartementet – med tydelige forventninger om å utrede også de små tiltakene
- Bevisst vurdering av om man i det hele tatt bør starte en KVU, eller om en mindre utredning kan være mer hensiktsmessig
KVU-metodikken egner seg faktisk svært godt også for små tiltak – dersom den brukes fleksibelt.
Engasjert diskusjon
Deltakerne kjente seg i stor grad igjen i problemstillingene. Mange etterlyste bedre veiledning og mer robuste metoder for å vurdere nytten av minimumsalternativer – inkludert realopsjonsverdier. Det ble også påpekt at manglende oversikt over dagens tilstand og fremtidige drifts- og vedlikeholdskostnader ofte gjør det enklere å foreslå «bygg nytt» enn å vurdere mindre og smartere tiltak.
(Innlegg av Gro Holst Volden)
Du finner rapporten her: her
Stor takk til Gro og Morten for dagens kunnskapsdeling.
Presentasjon og/eller lenke opptak sendes på forespørsel til Prosjekt Norge/NTNU.
Workshop om Fremtidens infrastruktur – grunnmuren i et klimatilpasset Norge
Den 29. januar ble gjennomførte vi og Green 2050, med Standard Norge i førersetet, et oppstartsmøte/workshop om klimatilpasning av standarder, med mål om å styrke arbeidet med å gjøre norsk infrastruktur og samfunn mer robust i møte med økende klimautfordringer.
Møtet samlet fagmiljøer, næringsliv, myndigheter og statlige virksomheter for å diskutere hvordan standarder, metoder og samarbeid kan bidra til et mer klimatilpasset Norge.
Hensikten med møtet var å identifisere hvilke eksisterende standarder som trenger oppdatering, avdekke behov for nye standarder og veiledninger, samt rekruttere eksperter til det videre arbeidet nasjonalt og internasjonalt. Møtet la med dette et viktig grunnlag for et mer systematisk og kunnskapsbasert arbeid med klimatilpasning i Norge.
Deltakerne fikk blant annet høre fra Statens vegvesen, som presenterte strategi og behov for klimatilpasning. Det ble også gitt en gjennomgang på Teams fra det kanadiske forskningsrådet (NRC) og det kanadiske standardiseringsrådet (SCC) av standarder og veiledninger på området.
Arrangementet satte søkelys på at Norge står overfor økende ekstremvær, havnivåstigning, overvannsutfordringer, ras, skogbranner og tørke. Kombinasjonen av en aldrende infrastruktur og et voksende vedlikeholdsetterslep gjør behovet for klimatilpasning særlig presserende.
Gjennom arbeidsmøtet utforsket deltakerne hvordan samfunn og infrastruktur kan gjøres mer robuste, og hvilke standarder og metoder som må styrkes eller utvikles videre. Det ble særlig fremhevet hvor viktig det er å sikre gode samhandlingsarenaer mellom forskning, næringsliv, forvaltning og politikk.
Diskusjonene viste hvordan ulike sektorer – som helsesektoren, bygg- og anlegg, transport og energi – står overfor ulike, men samtidig sammenvevde utfordringer når det gjelder klimatilpasning. Uten målrettede tiltak og oppdaterte standarder risikerer Norge store økonomiske og samfunnsmessige konsekvenser.
Frist 5. mai: Nominering av kandidater til utmerkelsen 'ÅRETS PROSJEKT 2025'.
Prosjekt Norge inviterer partnerne til å være med å nominere Årets prosjekt for 2025
Vi ønsker nominerte kandidater som har utmerket seg gjennom:
- Å ha full kontroll på de grunnleggende resultat-parameterne, dvs. levert avtalte leveranser med riktig kvalitet, overholdt tidsplan og budsjett samt tilfredsstilt HMS-målsetninger
- Å ha vist seg nyskapende innen prosjektledelse ved å ha tatt i bruk innovative metoder eller verktøy eller ved å ha bidratt til særlige positive effekter for nøkkelinteressenter, inkl. bedre bærekraft
- Også i år vil det også være positivt om prosjektet har tatt gode grep for å håndtere økte kostnader og problemer med leveranser gjennom verdikjedene
Nominasjonen bør være nokså kort og inneholde følgende:
- Tittel
- Kort beskrivelse av prosjektet (Result- og effektmål. Varighet, Kostnadsramme og Miljømål
- Hvem har deltatt
- Å ha full kontroll på de grunnleggende resultat-parameterne, dvs. levert avtalte leveranser med riktig kvalitet, overholdt tidsplan og budsjett samt tilfredsstilt HMS-målsetninger
- Å ha vist seg nyskapende innen prosjektledelse ved å ha tatt i bruk innovative metoder eller verktøy eller ved å ha bidratt til særlige positive effekter for nøkkelinteressenter, inkl. bedre bærekraft
- Hvilke grep har prosjektet tatt for å håndtere økte kostnader og fremdriftsutfordringer og eventuelt problemer med leveranser gjennom verdikjedene
- Bilder/illustrasjoner (1-3)
Bruk denne malen for utfylling.
Send inn til: senterledelsen@prosjektnorge.no.
For spørsmål om aktuelle prosjekter, kontakt også: senterledelsen@prosjektnorge.no.
Vinneren vil bli presentert på Prosjekt Norges Partnerforum den 3. juni, på Skøyen.
Vi satser på pressedekning også i år.






