Concept webinar 19. november 2024 - Nyttestyring - Rapport nr 76
Alle prosjekter gjennomføres for å oppnå en eller annen form for nytte for brukere eller samfunnet. Et statlig bygg er ikke et mål i seg selv, men en forutsetning for viktige tjenester som utdanning, helsetjenester og kultur.
Mens kostnadsstyring og kostnadskontroll har vært sentrale tema i prosjektfaget lenge, har nyttestyring tradisjonelt fått mindre oppmerksomhet. Dette er nå i endring, men det finnes fortsatt få studier om nyttestyring, særlig fra andre sektorer enn digitalisering/ IKT-prosjekter. Det som finnes av studier og lærebøker, peker på at nytte sjelden kommer av seg selv, men må planlegges og jobbes aktivt med gjennom hele prosjektets livssyklus. Dette kan være krevende, særlig i tilfeller hvor nytten er vanskelig å måle og vurdere.
I en ny Concept-studie har vi sett nærmere på nyttestyring i byggeprosjekter, og studert praksis i syv prosjekter fra både Forsvarsbygg, Statsbygg og Sykehusbygg. Alle er prosjekter som på en eller annen måte har jobbet med nytte, og som derfor har erfaringer å dele.
Podkasten Prosjektrådet Episode 27 - Kunstig intelligens - fra Executive Project Forum 2024
Prosjektrådet #27 er fra en paneldebatt på Executive Project Forum 2024 ved NTNU Prosjektledelse, innspilt live på Britannia hotell i Trondheim, 31.oktober 2024.
Overskriften på Executive Project Forum er "Mennesket med maskiner - kunstig intelligens som assistent i prosjekter."
Alexander Strand fra Multiconsult leder denne paneldebatten der debattantene diskuterer om vi faktisk våger å ta i bruk de muligheten som finnes med kunstig intelligens (KI) i prosjekter.
Deltagerne i paneldebatten var:
Bente Sollid, (foredragsholder, foreleser og spaltist i Digital Hverdag og sitter i styret i flere IT selskaper), Rune Døssland fra (Skarpe AS - IKT prosjekter), Marius Tunstad (byggherre-direktør i Statsbygg og Asbjørn Rolstadås, (professor emeritus, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU)
🟢Hva er de største kulturelle hindringene for å utnytte potensialet i kunstig intelligens i prosjekter i dag?
🟢Er det forskjeller i hvordan ulike generasjoner eller ulike avdelinger forholder seg til bruk av kunstig intelligens?
🟢Hvordan kan ledelsen gå foran som gode eksempler når det gjelder å bygge en prosjektkultur som støtter opp under KI-implementering?
🟢Hvordan bør man balansere innovasjon og risiko når man implementerer kunstig intelligens i kritiske prosjekter?
🟢Er kunstig intelligens imponerende eller skummelt?
(Tekst: Alexander Strand)
Her finner du alle episodene:
https://prosjektnorge.no/hvaskjer/prosjekradet-podcast/
Ny rapport -24: Veikart for innføring av porteføljestyring i kommunal sektor
Denne rapporten er hovedleveransen i et forskningsprosjekt rundt innføring av porteføljestyring i kommunal virksomhet
Hoveddelen av rapporten er et forslag til et rammeverk/prosess for praktisk porteføljestyring. Her angis faser i arbeidet som inngår i porteføljestyring, roller som bør bekles og mer konkrete oppgaver som må håndteres. Siste del av rapporten presenterer et mulig «veikart» for hvordan en kommune kan innføre porteføljestyring, med grove angivelser av forventet varighet.
Oppdragsgiver er Trondheim kommune.
Veikart for innføring av porteføljestyring i kommunal sektor_20.08.2024
Forfattere:
Bjørn Sørskot Andersen
Ole Jonny Klakegg
Jan Alexander Langlo
Vedran Zarjev
Concept webinar 06. november 2024 - Oppfølging og bruk av anbefalingene fra eksterne kvalitetssikrere - Rapport nr 77
Lenker:
Takk til innlederne. Takk til alle som ble med på dagens webinar og for gode spørsmål.
Prosjektkonferansen 2024: En suksessfull markering av 25 år med Prosjekt Norge
Torsdag 17. oktober arrangerte Prosjekt Norge sin årlige prosjektkonferanse, som i år også markerte senterets 25-årsjubileum. Årets konferanse samlet eksperter og ledere fra ulike prosjekt og sektorer.
Konferansen var delt inn i tre hoveddeler, med engasjerende innlegg og innsiktsfulle diskusjoner gjennom hele dagen.
Del 1: Politisk ledelse og makt
Konferansens første del tok for seg temaet politisk ledelse, der vi fikk høre fra toppledere på tvers av sektorer som helse, samferdsel og kommune. Denne delen la grunnlaget for å forstå hvordan makt forvaltes i prosjekter på ulike nivåer, og hvordan politisk innflytelse spiller en avgjørende rolle i gjennomføringen av samfunnskritiske prosjekter.
Innleggene ga verdifull innsikt i hvordan politisk ledelse former prioriteringer, og vi fikk også høre om utfordringene ved å balansere ulike interesser i store, komplekse prosjekter.
Del 2: To parallelle strømmer – Makt i praksis
I konferansens andre del ble deltakerne invitert til å delta i én av to parallelle strømmer:
- Strøm 1: Er makt i konflikt med samhandling og samspill?
Denne strømmen fokuserte på hvordan makt kan påvirke samhandling og samarbeid i prosjekter. Her fikk vi spesielt høre fra Prosjekt Norges forskningsprosjekt om Samhandling og samspill i BAE-prosjekter (Bygg, Anlegg og Eiendom), som fremhevet viktigheten av tillit og åpenhet for å sikre suksess i tverrfaglige prosjekter. - Strøm 2: Makt eller avmakt – maktdynamikk i et bærekraftperspektiv
I den andre strømmen var bærekraft i sentrum, og vi fikk høre fra to forskningsprosjekter som belyste hvordan maktbalanser og dynamikker påvirker bærekraftige løsninger i store prosjekter. Dette inkluderte et dypdykk i maktens rolle når man forsøker å drive frem bærekraftige initiativer, og hvordan prosjekter kan bidra til å skape varig verdi.
Del 3: Transformasjon og verdiskaping
I den tredje og siste delen av konferansen var temaet transformasjon og verdiskaping. Her fikk vi innblikk i konkrete prosjekter som har hatt stor samfunnsmessig betydning, og som illustrerte hvordan makt kan brukes til å skape verdier og drive endring:
- Jon Are Pettersen fra Sporveien presenterte CBTC-prosjektet (Communications-Based Train Control), en omfattende oppgradering av signalsystemet på T-banen i Oslo. Prosjektet viser hvordan teknologi og innovasjon kan brukes til å øke kapasiteten og effektiviteten i viktige infrastruktursystemer.
- Øystein Høsteland Sundby ga en inspirerende presentasjon om Moss Havns elektrifiseringsprosjekt, der vi fikk høre hvordan havnen har redusert sin miljøpåvirkning ved å elektrifisere store deler av driften. Dette er et godt eksempel på hvordan bærekraft kan forenes med effektivitet.
- Sissel Solum fra forsvarssektoren delte innsikter om utfordringene med forsvarsprosjekter i en tid preget av global usikkerhet. Hun ga oss et unikt innblikk i hvordan strategisk planlegging og ressursstyring blir enda viktigere i usikre tider.
- Madeleine Mittet presenterte transformasjonen av bydelen Sluppen i Trondheim – fra søppelfylling til en levende bydel med fokus på bærekraft og byutvikling. Prosjektet illustrerte hvordan grundig planlegging og samhandling kan skape positive endringer i lokalsamfunn.
- Johan Arnt Vatnan og Arild Bjerkan ga oss et innblikk i fremdriften på NTNU campussamlingen, et prosjekt som vil samle flere fagmiljøer og styrke NTNU som en nasjonal kunnskapsaktør. De delte sine erfaringer med hvordan komplekse prosjekter kan gjennomføres ved god ledelse og samarbeid på tvers av sektorer.
Takk til deltakere og foredragsholdere
Vi ønsker å rette en stor takk til alle foredragsholderne som delte sin kunnskap, og til deltakerne som bidro med engasjement og faglige diskusjoner. Sammen skapte dere en arena for kunnskapsformidling og nettverksbygging, som er kjernen i Prosjekt Norges visjon.
Dagen ble også krydret med hele 3 musikalske innslag, alle lokale og kortreiste fra NTNU-miljøet, siden vi for en sjelden gangs skyld valgte Stiftsstaden som arena for denne konferansen. Det startet med et heidundrende åpningsnummer av Strindens Promenade Orchester, etterfulgt av Ukekoret Pirum til lunsj. De som ble med på tapas-minglingen etter det faglige innholdet fikk også en dose med Pirum Oldboys før alle gikk hver til sitt. Stor takk til alle musikantene.
Vi ser allerede frem til neste års konferanse og håper å se dere i Oslo den 23. oktober!
Lenker til innleggene Prosjekt 2024:
Optimaltid Sluttkonferanse, 16. oktober:
Flere bilder kommer…. 😉
Optimaltid-prosjektet: Møte mellom byggherrar, entreprenørar og akademia
Ny kunnskap kjem fram gjennom dialog og i møtet mellom ulike perspektiv. Optimaltid-prosjektet har spesifikt tatt for seg forholdet mellom byggherrane og entreprenørane i spørsmålet om kor tid som er rett stadium for involvering av entreprenøren. Resultatet er no klart og ligg tilgjengeleg på Optimaltid-prosjektet sine heimesider på nett.
Optimaltid-prosjektet vart avrunda med ein sluttkonferanse 16. oktober 2024 i Trondheim.
Arrangementet var godt besøkt og hadde mange gode presentasjonar og diskusjonar. Første del inneheldt prosjekt-teamet sine eigne presentasjonar av funn, resultat og ny kunnskap. Andre del gjekk inn på partnerane sine erfaringar og eksempel frå reelle prosjekt. Presentasjonane er tilgjengeleg frå Optimaltid sine nettsider.
Tidleg involvering av entreprenør er eit verkemiddel for godt samarbeid i prosjektet. Det inngår i dei fleste samhandlingsretta gjennomføringsmodellane (samspillskontrakter, partnering og alliansar for eksempel). Som Ida Marit Tvedt (Oslo kommune) minner om i eit av foredraga i sluttkonferansen, påverkar det også samarbeidsklimaet for dei prosjekterande og er noko som ein må arbeide aktivt med for å lukkast. God leiarskap er ein nøkkel til suksess – her som i så mange andre samanhengar. Det handlar om folk, ikkje berre kontrakter.
Resultata som det akademiske prosjekt-teamet har tatt fram i skjeringspunktet mellom byggherre og entreprenør er no tilgjengeleg for alle som vil ta del i det på nettsidene. Hovudresultata er ein oppsummerande sluttrapport, to praktiske veiledere og ein prototype for eit nytt verktøy der ein både får veiledning og hjelp til dokumentasjon av vurderingane ein gjer. Alt saman retta inn mot å svare på: Kor tid er rett tidspunkt å engasjere entreprenøren.
Du finn alt materialet her: Lenke
Artikkelforfatter: Ole Jonny Klakegg
Optimaltid: Marknadsdialog er framleis like viktig
I lys av resultata frå Optimaltid-prosjektet har eit spørsmål dukka opp fleire gonger: «Er ikkje marknadsdialog ein god strategi lenger?» Spørsmålet er relevant og ikkje heilt unaturleg, ettersom det ikkje blir nemnt som eit element i tidleg entreprenørinvolvering. Svaret er sjølvsagt: Jau – marknadsdialog er (minst) like viktig som før.
Optimaltid-prosjektet er eit forskingsprosjekt som definerer nøye dei omgrepa vi brukar. Dette er viktig for å oppnå vitskapleg etterrettelege resultat. Vedlegg 3 i veiledarane frå prosjektet inneheld definisjonane. Tre sentrale ord som er definert for Optimaltid-prosjektet:
- Tidleg: Tidlegare enn det vi tradisjonelt brukar. Det betyr at engasjement i detaljprosjektering ikkje er tidleg i totalkontrakter, men i forhold til utførelseskontrakter. Involvering tidlegare enn detaljprosjektering er alltid sett på som tidleg.
- Entreprenør: Entreprenør er ei verksemd som tek på seg, mot betaling, ansvar og risiko for å levere tenester og fysiske leveransar til eit bygge- eller anleggsprosjekt. Vi må skilje entreprenøren frå rådgjevande ingeniørar sjølv om entreprenøren gjerne må involverast i prosjekteringsoppgåver, og det finnast rådgjevarar med entreprenørkompetanse.
- Involvering: Involvering er aktiv deltaking og forpliktande samarbeid mot betaling, etter at ei avtale er inngått. Det inkluderer alle planleggings og prosjekteringstenester, og alle andre oppgåver som er hensiktsmessige i det spesielle prosjektet.
Det er definisjonen av involvering som gjer at marknadsdialog ikkje fell innafor området som Optimaltid-prosjektet omhandlar. Det betyr ikkje at marknadsdialog er mindre viktig eller mindre nyttig enn vi har antyda før.
Marknadsdialog er kjempeviktig – og det er viktig at den skjer tidleg – men det er ikkje involvering etter definisjonen i Optimaltid-prosjektet.
Rapporten Designing contractual relationships for the future (University of Sydney, 2020) viser tydeleg kor viktig marknadsdialog er som ein del av førebuingane til vellykka samhandlingsretta kontrakter. Denne rapporten var laga som ein del av førebuingane til Optimaltid-prosjektet og kom ut same året som Optimaltid-prosjektet starta. Den byggjer på 11 intervju med representantar frå byggherrar, rådgjevarar og entreprenørar og 6 case-studium retta mot prosjekt av ulik storleik og grad av kompleksitet. Posisjonering i forhold til marknaden er viktig for kva respons utlysing av kontrakten får. Kva kapasitetar, kompetansar og ressursar elles som er potensielt tilgjengeleg — og ikkje minst kva slag gjennomføringsmodell som er ønska av aktørane i marknaden, er viktig kunnskap for den som skal utforme prosjektet sin gjennomføringsstrategi og avgjere spørsmålet om kor tid entreprenøren skal involverast.
Rapporten kan finnes her: Lenke
Innleggsforfatter: Ole Jonny Klakegg
Oppfrisking av betydninga av tidleg marknadsinvolvering: «Forskning viser at…» med overskrifta . . . forberedelsene til samhandlingskontrakter er sterkt påvirket av prosjektets kompleksitet