NextGen Partnerforum 2026 - Oppsummering av gruppearbeidet

Stress, ansvar og forventningspress i byggebransjen
(Av Tobias O. Malvik)
Temaet reflekterer utfordringer som mange yngre i bransjen er opptatt av og ønsker større åpenhet rundt.
Årets NextGen Partnerforum ble gjennomført av OPAK på vegne av Prosjekt Norge og bød på et bredt spekter av perspektiver. Gjennom innlegg fra representanter fra byggherre-, entreprenør- og rådgiversiden, kombinert med faglige innspill fra helse, prestasjonspsykologi og toppidrett, fikk deltakerne belyst temaet fra flere ulike vinkler. Innleggene dannet grunnlaget for refleksjoner og diskusjoner om hvordan press, ansvar og forventninger påvirker både mennesker og prosjekter.
Ordskyen over viser hvilke tanker og assosiasjoner deltakerne hadde til håndtering av stress, ansvar og forventningspress i byggebransjen før innleggene startet. Den gir et innblikk i hvilke temaer som opptok deltakerne ved inngangen til seminaret, og dannet et naturlig utgangspunkt for de videre refleksjonene. Etter innleggene gjennomførte deltakerne gruppeoppgaver inspirert av innledernes erfaringer, perspektiver og synspunkter, med mål om å diskutere utfordringer og mulige løsninger knyttet til temaene som ble løftet frem.
Ansvar og forventninger
Oppsummeringene nedenfor bygger på innspill og refleksjoner fra gruppe 1 og gruppe 2. Gruppene trakk frem ulike erfaringer og perspektiver, men svarene peker samlet på flere felles temaer knyttet til rolleforståelse, ansvar, kommunikasjon og forventningsavklaring i prosjekter og team.
Hva er et typisk eksempel på at ansvar eller forventninger sklir ut?
Ansvar og forventninger sklir ofte ut når roller, ansvar og krav til leveranser ikke er tydelig avklart. Dette kan forsterkes av manglende eierskap, svak kommunikasjon eller endringer i prosjektorganisasjonen. Konsekvensen blir gjerne ulik forståelse av hvem som skal gjøre hva, og hva som faktisk forventes.
Hva gjør at dette ikke blir avklart tydelig underveis?
Uklarheter blir ofte stående fordi ansvarslinjene er utydelige, beslutningsprosessene er trege eller fordi man antar at andre har samme forståelse. Ulike perspektiver og interesser kan også bidra til at behovet for avklaring overses. Samtidig kan både ledere og medarbeidere unnlate å ta initiativ til å etterspørre nødvendige avklaringer.
Hva gjør det vanskelig å ta det opp når det først har oppstått?
Når uklarheter først har oppstått, kan det være krevende å ta dem opp fordi det oppleves konfliktfylt eller fordi man frykter å gjøre feil. Manglende psykologisk trygghet, sen involvering og en kultur preget av skyldfordeling kan gjøre terskelen høyere. I tillegg kan lite endringsvillige holdninger eller en arrogant lederstil gjøre det vanskelig å stille spørsmål og utfordre etablerte oppfatninger.
Leveranse: Konkrete tegn på at ansvar eller forventnigner er i ferd med å bli utydelige
-
- Får mange «hodeløse» i teamet
- Ting begynner å gå galt. Leveransen står ikke i stil med bestillingen.
- Man misforstår bevisst/ubevisst
- Folk slutter eller trekker seg ut av teamet
Press og belastning
Oppsummeringen nedenfor bygger på innspill fra gruppe 3 og gruppe 4 knyttet til hvordan press oppleves i arbeidshverdagen. Gruppene reflekterte over når press virker motiverende og prestasjonsfremmende, når det oppleves belastende, og hvilke faktorer som avgjør forskjellen. Svarene viser at opplevelsen av press i stor grad henger sammen med graden av kontroll, støtte og tilgjengelige forutsetninger for å løse oppgaven.
Leveranse: En enkel todeling: hva som kjenner bra press og dårlig press
-
- Bra press: Bra press oppstår når rammer, forventninger og ansvar er tydelige, og man har kontroll på det som er viktigst for oppgaven. Presset oppleves som motiverende og bidrar til produktivitet, særlig når man har tillit, støtte og nødvendige forutsetninger for å lykkes.
- Dårlig press: Dårlig press oppstår når forutsetningene for å lykkes ikke er på plass, eller når kravene ikke står i forhold til tid, ressurser og handlingsrom. Uoversiktlige problemstillinger, kronisk stress, overtid og urealistiske forventninger gjør presset belastende fremfor motiverende.
- Forskjellen: Den avgjørende forskjellen handler om opplevelsen av kontroll og støtte. Press oppleves positivt når man har nødvendige ressurser, kompetanse og handlingsrom til å håndtere situasjonen. Når kontrollen mangler og kravene blir større enn kapasiteten, oppleves presset som negativt.
Kapasitet og rolle
Oppsummeringen nedenfor bygger på innspill og refleksjoner fra gruppe 5 og gruppe 6 knyttet til kapasitet og rolleforståelse i prosjekter. Gruppene diskuterte hvor uklarheter oftest oppstår, hvilke konsekvenser det kan få dersom disse ikke avklares tidlig, og hva som skal til for at medarbeidere opplever det som trygt å si fra. Formålet var også å identifisere konkrete grep som kan bidra til tydeligere forventningsavklaring og bedre håndtering av kapasitet og roller i prosjekter.
Hvor oppstår det oftest uklarhet i kapasitet eller rolle?
Uklarhet om kapasitet og rolle oppstår ofte i overgangsfaser av prosjekter, særlig ved oppstart og avslutning. I startfasen skal nye krav, oppgaver, ansvarsforhold og relasjoner på plass samtidig som det er et ønske om å gjøre et godt førsteinntrykk, noe som kan gjøre forventningene uklare. Det ble også trukket frem at grensene for tilgjengelighet og arbeidsinnsats kan være utydelige, særlig i kulturer der medarbeidere pålegger seg selv høye forventninger. I sluttfasen kan usikkerhet knyttet til ressursbehov, kapasitet og videre ansvar skape tilsvarende uklarheter dersom dette ikke planlegges og avklares tidlig.
Hva skjer når dette ikke avklares tidlig?
Når kapasitet, roller og forventninger ikke avklares tidlig, kan medarbeidere påta seg mer ansvar enn de har kapasitet til å håndtere. Dette kan føre til usikkerhet, økt press og forventninger som oppleves urealistiske. Over tid kan belastningen gå ut over både trivsel, arbeidsutførelse og privatliv, og i verste fall føre til utbrenthet. På prosjektnivå kan manglende avklaringer også resultere i kapasitets- og kompetansemangel, som igjen kan svekke fremdriften og gjøre det vanskeligere å nå prosjektets mål.
Hva skal til for at det er greit å si fra?
For at det skal oppleves trygt å si fra om kapasitet, rolleuklarhet eller utfordringer, er det behov for en kultur preget av tillit, åpenhet og psykologisk trygghet. Lederne må være synlige, invitere til dialog og aktivt etterspørre tilbakemeldinger og avklaringer. Samtidig ble det understreket at medarbeidere også har et ansvar for å si fra når belastningen blir for stor eller forventningene er uklare. En kultur som aksepterer feil som en del av læring og utvikling, og som anerkjenner at det kan være krevende å bevege seg utenfor komfortsonen, ble trukket frem som særlig viktig.
Leveranse: Konkrete grep (formuleringer eller tiltak) som kan brukes i prosjekter
-
- Tydelig ledelse som ber om avklaring og tilbakemelding
- Trygge rammer og miljø/kultur for åpenhet
- Kultur for å feile, skape tillit til at du er god nok
- Tørre å prate om at det er skummelt å gå ut av komfortsonen for utvikling (ikke vanlig)
- Samhandlingsprosess i starten
- Tydelige forventingsavklaringer
- De rette folkene
Prosjekteierstyring - i Megeaprosjekteer
Tusen takk til Kristina Nevstad og Nils Olsson, som i dagens Kunnskaps-Webinar presenterte Prosjekteierstyring i Megaprosjekter fra Prosjekt Norges pågående prosjekt ‘Bedre Megaprosjekter’
Prosjekteierstyring er kritisk for suksess i megaprosjekter og det er viktig å gi prosjekteierstyring den oppmerksomheten den fortjener.
Takeaways fra Kristina og Nils:
Det er viktig å:
- Identifisere personer, virksomheter og beslutningsfora som utøver prosjekteierskap. Disse skal ideelt sett ha ansvar for, eller i hvert fall forståelse for, både prosjektet og etterfølgende bruk av leveransen
- Utøve metastyring, som kan beskrives som styring av styring – å sette rammer for prosjekteierstyringen
- Vurdere virksomhetens prosjektmodell. Et kjennetegn på megaprosjekter er at det ikke er opplagt hvilken prosjektmodell som bør brukes, blant annet fordi megaprosjekter er uvanlig store og komplekse
- Utøve prosjekteierskap. Aktiv prosjekteierstyring er et kjennetegn på vellykkede megaprosjekter
De som utøver prosjekteierskap, skal sikre at:
- Eier selv har generisk kompetanse og bransjespesifikk kompetanse som er nødvendig for å ivareta de ulike aspektene ved prosjekteierrollen
- Prosjektet understøtter virksomhetens strategi
- Tilknyttede interessenter holdes orientert og involveres ved behov
- Riktige og viktige beslutninger om prosjektet blir tatt
- Prosjektet får nødvendige ressurser
Bærekraft og den triple bunnlinjen - i Megeaprosjekteer
Tusen takk til Freja Nygaard Rasmussen og Linzhou Wang, som i dagens Kunnskaps-Webinar presenterte Bærekraft og den triple bunnlinjen – i megaprosjekter i fra Prosjekt Norges pågående prosjekt ‘Bedre Megaprosjekter’
3 takeways fra presentasjonene – ved Freja:
- Fokus på bærekraft AV prosjektet og bærekraft I prosjektet:
- Tiltak for bærekraft i megaprosjekter retter seg både mot det prosjektet er planlagt til å levere over sin levetid (f.eks. økt trafikksikkerhet eller fornybar energi), men det handler i høy grad også om hvordan planlegging og utførelse håndteres, både når det kommer til interessentinvolvering, målsetting og oppfølging
- Kost-nytte og livsløpsperspektiv fremmer løsninger:
- Høy kompleksitet og lange tidshorisonter i megaprosjekter resulterer ofte i endringer og kutt. Mange norske prosjekter jobber aktivt med å identifisere hvilke bærekrafts-tiltak som har tydelig kost-nytte, gjerne i et livsløpsperspektiv – disse har høyere sjanse for å bli gjennomført. I tillegg er flere norske aktører flinke på å pilotere løsninger i del-prosjekter. F.eks. for klimagassreduksjon i anskaffelser, eller ombruk/gjenvinning av materialer
- Rammeverk for rapportering kan inspirere til å talfeste ambisjoner:
- Standardiserte rammeverk for rapportering av ytelse innafor miljø, sosial og styring (ESG-reporting) kan bidra med bruttolister for nøkkelindikatorer og målbarhet for de utvalgte bærekrafts-ambisjoner i megaprosjekter. Nyeste rapport fra Bedre Megaprosjekt presenterer en veileder for hvordan velge ut og følge opp slike indikatorer i komplekse prosjekter: https://bedremegaprosjekter.no/forskningsrapport/megaproject-esg-relevant-kpis/
Vinner av Årets Prosjekt 2025 - Svenningelv–Lien på E6 Helgeland
I ÅR (2026) BLE 3 PROSJEKTER NOMINERT
Gratulerer til
Statens vegvesen for prosjektet
Svenningelv–Lien på E6 Helgeland

Leverandører: LNS AS med sine kontraktsmedhjelpere:
- Aas-Jakobsen*/ NGI/ VIANOVA
- RISA AS
- HAK AS
Grunnleggende resultatparametere
- Prosjekt E6 Svenningelv–Lien er gjennomført med høy leveransesikkerhet innen kvalitet, tid, kost og HMS, og levert til avtalt tid innenfor kostnadsrammen på 1,9 mrd. kroner (2025-kr).
- Kryssing av Vefsna og Svenningelva er utført med minimal miljøpåvirkning ved at konstruksjoner ble produsert på land og skjøvet på plass. Kringelmomyra er bevart med intakt natur og redusert CO₂-utslipp.
- Prosjektet håndterte et krevende risikobilde med arbeid nært Nordlandsbanen uten uønskede hendelser eller påvirkning på togtrafikken. HMS-arbeidet har vært systematisk, og prosjektet er gjennomført uten alvorlige personskader.
Nyskapende gjennomføring
- Prosjektet er gjennomført modellbasert, med tidlig integrering av bærekraft gjennom et premissdokument som har styrt løsninger og fremmet innovasjon. Dette ga blant annet 600 meter flytende veg på Kringelmomyra uten inngrep i myr, betydelige utslippsreduksjoner og gjenbruk av masser til næringsformål.
Samhandling og risikohåndtering
- Dialogbasert gjennomføring med høy tillit har gitt god fremdrift, lav konfliktrate og god økonomisk kontroll. Dette var avgjørende da uforutsette grunnforhold i Bergåstunnelen krevde omprosjektering, som ble håndtert uten å kompromittere prosjektets hovedmål.
(*Nå Norconsult)
De nominerte prosjektene er vurdert etter følgende kriterier:
- Å ha full kontroll på de grunnleggende resultat-parameterne, dvs. levert avtalte leveranser med riktig kvalitet, overholdt tidsplan og budsjett samt tilfredsstilt HMS-målsetninger
- Å ha vist seg nyskapende innen prosjektledelse ved å ha tatt i bruk innovative metoder eller verktøy eller ved å ha bidratt til særlige positive effekter for nøkkelinteressenter, inkl. bedre bærekraft
- Om prosjektet har tatt gode grep for å håndtere økte kostnader og problemer med leveranser gjennom verdikjedene
Prisen ble, tradisjonen tro, delt ut på Prosjekt Norges Partnerforum NEXTGEN, 3. juni.
Ny daglig leder i Prosjekt Norge
Varmt velkommen til Runar Gravdal
Han har mer enn 40 års erfaring med prosjektstyring og prosjektledelse for store prosjekter, både som leverandør og som byggherre
- Runar har deltatt, ledet, estimert og kvalitetssikret infrastrukturprosjekter fra idéfase, gjennom utredninger for konseptvalg (KVU)
- Forberedelse og deltakelse i KS1 og KS2
- Han var fagansvarlig for estimering/usikkerhetsanalyse/-styring og eierstyring og har undervist ved Jernbaneverkets prosjektskole i PMI-basert grunnleggende Prosjektkompetanse og 3-trinns utdanning i usikkerhetsanalyse og styring, bestående av:
- grunnleggende forståelse
- viderekommende teoriutdanning med eksamen ved NTNU
- endelig sertifisering av prosessledere, samt kurs i eierstyring basert på PRINCE 2.
- Som prosjektstyringsleder har han ledet organisering og implementering av prosjektfaglig beste praksis med budsjettstyring, endringsstyring, usikkerstyring, estimering, planlegging, o.a. i henhold til kunnskapsområdene i PMls PMBOK av større infrastrukturprosjekter, som f.eks Snorre B for Saga Petroleum, Sandvika-Asker og GSM-R for Jernbaneverket.
- Kvalitetssikrer av store statlige infrastrukturprosjekter for både Jernbaneverket (BaneNor), Statsbygg, Statens Vegvesen, Forsvaret, flere fylkeskommuner og kommuner.
- Han har hatt oppdrag som gjesteforeleser i usikkerhetsanalyser for NTNU, samt vært medforfatter til vitenskapelig publikasjon.
Verdioptimalisering i megaprosjekter (28.05.26)
Oppsummering fra den 26.05.26 av Ole Jonny Klakegg:
Verdioptimalisering I megaprosjekt er en utfordring for beslutningstakerne på alle involverte nivå
Dette henger sammen med megaprosjektets natur: det er unikt, langvarig, stort av omfang, berører mange interessenter, er politisk av natur og former sine egne omgivelser.
Kort sagt – kompleksiteten og usikkerheten er enorm. Dette utfordrer alle kjente og etablerte systemer og kunnskap utviklet for normale prosjekter. Forskningsprogrammet Bedre Megaprosjekter tar opp denne problemstillingen og i dette webinaret ble grunnlaget I form av begreper og prinsipper presentert.

Oppsummering Concept webinar 29. januar 2026 - Digital nedtelling
Rasmus Bøgh Holmen presenterte Concept‑rapport nr. 81 om levetider i digitale investeringsprosjekter. Han påpekte at det lenge har manglet systematisk kunnskap om hvor lenge IT‑systemer faktisk varer, til tross for at levetidene har stor betydning for de samfunnsøkonomiske vurderingene som legges til grunn for statlige prosjekter.
Studien tilfører ny empirisk innsikt og vurderer hvilke levetider som kan anses som realistiske for ulike typer digitale investeringsprosjekter. Rapporten anbefaler at forventet levetid settes til 10–20 år for digitaliseringsprosjekter og 15–40 år for digitale infrastrukturprosjekter, basert på ekspertvurderinger, litteraturgjennomgang, makrostatistikk og kartlegginger av hvordan prosjekters livsløp faktisk utvikler seg.
Presentasjonen viser også at levetiden for mange IKT‑komponenter har gått noe ned over tid.
Digitaliseringsprosjekter påvirkes særlig av rask teknologisk utvikling og økte krav til
- sikkerhet
- interoperabilitet og
- informasjonsforvaltning
mens digitale infrastrukturprosjekter i større grad preges av
- robust design
- standardisering
- mer stabile teknologiske rammebetingelser
Holmen fremhevet videre behovet for å ta høyde for havaririsiko, forskjeller mellom komponenter og en mer systematisk bruk av usikkerhetsanalyser i statlige prosjekter. Dette vil styrke beslutningsgrunnlaget og bidra til større sammenlignbarhet og mer treffsikker styring innenfor Statens prosjektmodell.
Vi retter en stor takk til Rasmus Bøgh Holmen for dagens innlegg.
Presentasjon og/eller lenke opptak sendes på forespørsel.
Innleggsforfatter: Gro Holst Volden





