Prosjektkonferansen 2025: "Ditt prosjekt i usikre tider" avholdt 12. november
Årets Prosjektkonferanse ble gjennomført på Scandic Solli med fullsatt sal med fagfolk fra forskning, næringsliv og offentlig sektor
Konferansen leverte en dag med faglig tyngde, engasjerte diskusjoner og ny innsikt på tvers av bransjer. Under temaet hvordan styrke prosjekter i en verden preget av økende kompleksitet og usikkerhet, fikk deltakerne både løftet blikket og dypdykk i konkrete prosjekt caser.
Åpning ved styreleder i Prosjekt Norge; Linda Sunde Eriksen og daglig leder i senteret; Daniel André Eriksen.
Årets konferansier – Tobias O. Malvik.
Plenum 1 – Utnytte mulighetene i et usikkert verdensbilde
Konferansens første fagbolk tok for seg hvordan prosjekter kan manøvrere i en global situasjon preget av geopolitisk uro, raske teknologiske endringer og skjerpede krav til sikkerhet og bærekraft.
Foredragsholderne belyste:
• Hvordan usikkerhet bør tolkes som et strategisk handlingsrom – ikke kun en risiko (Ingvild Melvær Hanssen, avdelingsdirektør i Finansdepartementet)
• Hvordan virksomheter kan bruke kontinuerlig læring, analyse og risikoforståelse som konkurransefortrinn (Øyvind Johan Kvalvik, generalmajor og assisterende direktør i Forsvarsmateriell)
• Betydningen av robusthet og fleksibilitet i tidligfase, kontraktsstrategier og planlegging (Gro Holst Volden, forskningssjef i forskningsporgrammet på NTNU)
Paneldebatt med tittelen: Hvordan sikre god styring i prosjekter i usikre tider? ved innlederne fra Finansdepartementet, Forsvarsmateriell og Concept.
Sesjonen la et tydelig grunnlag for resten av dagen: Prosjekter må ledes med større systemforståelse, bredere risikoperspektiv og bedre evne til å tilpasse seg raskt.
Strøm 1 – Teknologisk utvikling i prosjekter (ved Eilif Hjelseth)
Hvordan ny teknologi, digitalisering og data endrer prosjektfaget ved Christian Bakke, senirorådgiver i Forsvarsdepartementet, Marte Elise S. Bache, ledelseskonsulent i Metier, Håkon Forrestad Swensen, prosjektleder i Fron Bygg, Hovedpunkter inkluderte:
- Hvordan digitale plattformer, automatisering og datadrevne beslutninger gir nye muligheter for bedre styringsinformasjon
- Praktiske eksempler på hvordan virksomheter allerede bruker teknologi for å redusere feil, kutte kostnader og skape merverdi
- Diskusjoner om utfordringer knyttet til modenhet, integrasjon i organisasjonen og behov for nye kompetanser
- Betydningen av å forstå teknologi som en organisatorisk endring – ikke et IT-tiltak
Deltakerne fikk også demonstrasjoner av konkrete teknologiske innovasjoner som nå tas i bruk i bygge-, infrastruktur- og energiprosjekter.
Strøm 2 – Grønn omstilling i prosjekter (ved Freja Rasmsusen)
Søkelys på grønn omstilling og bærekraft i prosjekter ved Bjørn Kjærand Haugland, medgründer og CEO i Sift, Vegard Knotten, seniorforsker i SINTEF, Synne Solli, prosjket-/byggelder i Advnsia og Maria Elise Liodden, prosjektingeniør i Veidekke Bygg. Hovedpunktene inkluderte:
- Hvordan teknologi kan dokumentere reelle klima- og miljøeffekter – og avdekke grønnvasking
- Innsikt i Terravera-modellen, som bruker vitenskapsbaserte, dynamiske modeller for å synliggjøre faktiske utslipp gjennom hele verdikjeden
- ZEB-lab som case på hvordan ambisiøse miljømål kan integreres i både metodikk, samarbeid og gjennomføringsmodeller
- Erfaringer fra leverandørkjeder og tidligfaseprosjekter hvor ambisjoner skal oversettes til konkrete valg
Debatten viste at bærekraft nå i større grad handler om datakvalitet, prosess, organisering og kompetanse – ikke kun om rapportering.
Plenum 2 – Prosjekter: erfaringer og læringspunkter
Dagens siste fagbolk knyttet teori til praksis gjennom sterke caser fra pågående og nylig gjennomførte prosjekter. Blant hovedtemaene var:
- Norsk havteknologisenter (Statsbygg) Prosjektdirektør Arild Mathisen presenterte erfaringer fra et av Norges mest komplekse og usikre forsknings- og utviklingsprosjekter. Han belyste:
- Hvordan ekstrem usikkerhet håndteres med tett kontroll, strukturert framdriftsstyring og tydelig eierskap
- Viktigheten av systemintegrasjon og kulturbygging i store, tverrfaglige miljøer
- Informasjonssikkerhet som en kritisk faktor – ikke et tilleggstema
- Hvordan byggherre må ta en mer aktiv rolle i oppfølging av kvalitet, grensesnitt og leverandørkjeder
- Årets Samspillsprosjekt – Fosslia Omsorgssenter i Stjørdal kommune. Stjørdal kommune og Marstrand viste hvordan samspill som gjennomføringsmodell kan gi helt konkrete gevinster. Prosjektet
-
- leverte 15 MNOK under budsjett
- 20 % lavere kostnader enn sammenlignbare bygg
- ferdigstillelse fire måneder før plan
- høy brukertilfredshet og
- sterk miljøprofil
Presentasjonen ga også nyttige refleksjoner om hva som faktisk kreves for å lykkes med samspill: tillit, kulturbygging, åpen bok, riktig forankring – og kontinuerlig evaluering.
Paneldebatt: Hvordan kan forskning bidra til bedre prosjektgjennomføring?
Panelet bestående av representanter fra Statsbygg, NTNU, Stjørdal kommune og Marstrand diskuterte hvordan kunnskap kobles til praksis. De pekte særlig på:
- Behovet for tettere integrasjon mellom forskningsmiljøer og prosjekter i drift
- Viktigheten av å forske på virkelige prosjekter
- At samspill-kompetanse, kulturforståelse og systemintegrasjon må inn som sentrale fagtema i prosjektledelse
En dag med faglig tyngde, konkrete refleksjoner og ny innsikt
Konferansen ble rundet av med tapas, musikk og mingling – der samtalene fortsatte i flere timer. Det er tydelig at prosjektfaget er i rask utvikling, og at virksomheter har et stort behov for arenaer der erfaringer og forskning møtes.
Takk!
Vi retter en stor takk til programkomitéen, alle foredragsholdere, paneldeltakerne, konferansiér, samarbeidspartnere, gode hjelpere og deltakere for en inspirerende konferanse.
Takk til Scandic Solli for god service på arrangementet.
Ekstra takk til Stamhusbandet for nyedlig musikk og sang!
(Kopi av innleggene i pdf tilbys til partnere og påmeldte til konferansen.)
Bilder kommer…. 😉
Concept webinar 19. november -25 "Fra gevinst til tap"
Morten Welde fra Concept programmet på NTNU og Eivind Tveter fra Høgskolen i Molde presenterte resultatene fra Concept rapport nr. 80: «Fra gevinst til tap: Samfunnsøkonomisk lønnsomhet i norske vegprosjekter 1973–2024».
Analysen av 360 prosjekter viste en tydelig trend: mens om lag halvparten av vegprosjektene var lønnsomme før årtusenskiftet, har lønnsomheten falt kraftig etter det og er nå stort sett negativ.
Morten og Eivind pekte på at økende byggekostnader – særlig materialkostnader – og avtakende reisetidsgevinster, ettersom mye vegnettet etterhvert holder en rimelig høy standard, er den sannsynlige forklaringen. Endringer i beregningsforutsetninger har også påvirket resultatene, men i motsatt retning. Både redusert diskonteringsrente, lengre analyseperiode, realprisjustering burde tilsi at vegprosjekter er mer lønnsomme enn tidligere, alt annet likt, men det er altså ikke tilfelle. Studien pekte på en mulig «punktmetning» der nytte ikke lenger overstiger kostnad, og reiste spørsmål om fremtidige prioriteringer: mer vedlikehold, digital infrastruktur eller mindre investeringstiltak kan være virkemidler for å utnytte dagens infrastrukt bedre og slik få «mer for pengene» – et sentralt mål for regjeringens transportpolitikk.
I 2017 stilte derfor Stortinget strengere krav til kostnadsstyringen i tidligfase, gjennom blant annet etablering av et formelt styringsmål for kostnad og loggføring av endringer. Kravene er formalisert i Rundskriv R-108/23 fra Finansdepartementet om statens prosjektmodell.
Concept-rapport nr. 79 undersøkte om innføringen av formelle styringsmål og endringslogger har hatt den tilsiktende effekten med bruk av data fra 20 veg-, jernbane-, IKT- og byggeprosjekter samt intervjuer. Studien viste at ordningen har gitt bedre kostnadskontroll: Estimater etter forprosjektfasen avviker i snitt kun +3 % fra styringsmålet, og forskjellene mellom sektorer er små.
Analysen av endringslogger viser at modning av prosjektet er den største driveren for kostnadsøkning, mens aktiv styring og kutt er viktigst for reduksjon. Kvaliteten på loggføringen varierer imidlertid, og det mangler ofte informasjon om beslutningstakere og kostnadskonsekvenser.
Informantene er generelt positive til ordningen, som oppleves som disiplinerende og ansvarliggjørende. Samtidig pekes det på at et ensidig fokus på investeringskostnad kan gå på bekostning av nytte og livssykluskostnader.
Studien konkluderer med at ordningen fungerer etter hensikten, men kan forbedres. Det anbefales blant annet å erkjenne usikkerheten i tidlige estimater og gi større oppmerksomhet til nytteperspektivet.
Innleggsforatter: Morten Welde, Concept
Tusen takk til Eivind Tveten og Morten Welde for dagens innlegg.
Presentasjon og/eller lenke opptak sendes på forespørsel.
Prosjekt 2025! Vegard F. kommer
Bli kjent med Vegard
Vegard Foseid, direktør prosjektledelse i Marstrand. Han har 25 års erfaring innen prosjektledelse og prosjekteringsledelse fra byggebransjen, hvor han har gjennomført flere samspillsprosjekter. Han har bred erfaring fra både mindre private bygg og større offentlige store prosjekter. Vegard har bred erfaring med arbeid med etablering av prosjektkultur og teamsamarbeid i sine samspillsprosjekter.
Vegard har erfaring fra prosjektleder hos entreprenør, ansatt prosjektleder i både offentlige og private byggherrer, samt om utleid prosjektleder i fra privat prosjektlederselskap.
Gjennom hans prosjekter har han jobbet med mange ulike kontraktsmodeller, vederlagsformater og entreprenør- og rådgiverkonstellasjoner. Vegard har vært prosjektleder for flere samspillsprosjekter gjennom både fase 1 og fase 2, men har også erfaring med vanlige totalentrepriser og byggherrestyrte entrepriser. I tillegg til nybyggprosjekter innen både funksjonsbygg, næring og bolig har, Vegard vært med på flere ombyggsprosjekter/rebabiliteringsprosjekter, også med antikvariske verdier.
Foseid har vært aktiv i bærekraftsnettverket hos blant annet Grønn Byggallianse, Norsk Eiendom og Grønn vekst. Han besitter kompetanse innen miljøsertifiseringer, taksonomi, samt bærekraftstrategi arbeid på selskapsnivå. Vegards allsidige brede erfaring fra ulike roller, entrepriser, byggtyper og byggherrer gjør han svært godt egnet til å forstå helheten i prosjekter, hvilke risikoer som kan inntreffe og hvordan må tilrettelegge for gode, vellykkede samarbeid.
Bestilt plass kan når som helst oveføres kostnadsfritt til andre kolleger ved henvendelse til: prosjektkonferansen@konferanser.ntnu.no.
Prosjekt 2025! Bjørn KH kommer
Bli kjent med Bjørn
Bjørn Kjærand Haugland er utdannet sivilingeniør fra NTNU og er medgrunder og CEO for Skift – Næringslivets klimaledere, som samler 70 av Norges største bedrifter.
Han er en aktiv investor i grønne selskaper og medgründer av Zeabuz, Scandinavien Business Group og teknologistiftelsen Terravera. I tillegg er han investor i 15 grønne oppstartsbedrifter, hvor han fungerer som strategisk rådgiver.
Haugland har bred styreerfaring. Han er i dag styreleder for Zeabuz og Trefadder, samt styremedlem i The Earth Foundation (Sveits), Klimastiftelsen Umoe, Centre for Responsible Leadership (USA), Hydrogen Mem-Tech, Norwegian-Chinese Chamber of Commerce, One Ocean Expedition med Statsraad Lehmkuhl og Senter for Global Bærekraft ved Universitet i Oslo.
Han er medlem av Stortingets Teknologiråd, Norges Tekniske Videnskabsakademi (NTVA) og Rådet til SINTEF . Han er i tillegg til NTNU, utdannet i “Strategic International Leadership” fra International Institute for Management Development (IMD) og “Leading Digital Transformation” fra INSEAD.
Tidligere har Haugland vært konserndirektør i DNV og hatt lederstillinger i Norge, Korea og Kina. I dag er Bjørn Kjærand Haugland en internasjonalt anerkjent stemme og deltar aktivt i samfunnsdebatten både i Norge og globalt.
Bestilt plass kan når som helst oveføres kostnadsfritt til andre kolleger ved henvendelse til: prosjektkonferansen@konferanser.ntnu.no.
Prosjekt 2025! Christian blir med
Bli kjent med Christian
Christian Bakke, seniorrådgiver i Forsvarsdepartementet. Tema: Språkmodell som hjelper å styre prosjektene.
Christian er en erfaren prosjekt- og teamleder med evne til å initiere og lede tverrfaglige team og i tverrfaglige prosjekter. Dokumentert lederskap og erfaring i et flerkulturelt miljø på tvers av ulike grupper. Dokumentert erfaring med prosjektleveranser til avtalt tid i komplekse og pressede miljøer. Fokusert på å levere strategiske, innovative og analytiske løsninger basert på prosjekt- og kundebehov.
Bestilt plass kan når som helst oveføres kostnadsfritt til andre kolleger ved henvendelse til: prosjektkonferansen@konferanser.ntnu.no.
Prosjekt 2025! Agnar kommer
Bli kjent med Agnar
Agnar Johansen, er dagens debattleder i Plenum 1 og 2. Agnar, Dr. Philos, er professor i prosjektledelse ved Institutt for bygg og miljøteknikk ved NTNU, og er senterleder i Prosjekt Norge. Han har mer enn 30 års erfaring med forskning, utdanning og konsulentoppdrag innen offentlig og privat sektor. Han har ledet flere store forskningsprosjekter innen styring av usikkerhet og raskere og mer effektiv prosjektgjennomføring og miljøvennlig utbygging av tettsteder og smarte byer. Johansen er faggruppeleder for gruppen byggeprosess og leder av MobiltetsLab Stor Trondheim.
Bestilt plass kan når som helst oveføres kostnadsfritt til andre kolleger ved henvendelse til: prosjektkonferansen@konferanser.ntnu.no.
Prosjekt 2025! Daniel er med
Bli kjent med Daniel
Daniel André Eriksen (siv.ing.) er daglig leder for Prosjekt Norge ved NTNU. Han har 15+ års erfaring fra offentlig og privat sektor, innen prosjektledelse, ledelse, FoU og undervisning. Eriksen er programleder for Bedre Megaprosjekter.
Bestilt plass kan når som helst oveføres kostnadsfritt til andre kolleger ved henvendelse til: prosjektkonferansen@konferanser.ntnu.no.