Forskning viser at..... . . .den gymnastiske virksomhet – mer enn bare smidig ...
(The Gymnastic Enterprise – beyond Agility)..
En kaotisk og uforutsigbar verden (VUCA)
Det er en allmenn erkjennelse om at verden og samfunnet som sådan er mer uforutsigbart og dels kaotisk enn noen gang. Det virker inn på alle nivåer i samfunn og virksomheter, fra konsernovergripende virksomhetsnivå til rammene og forutsetningene for prosjektporteføljer og enkeltprosjekter. I den sammenheng er det en modell som bedre enn mange andre beskriver og omfavner denne dels surrealistiske og uforutsigbare virkeligheten. Den har forkortelsen VUCA....
Les mer i spalten vår «Forskning viser at ….». Her får du de siste relevante forskningsnyhetene fra prosjekthverdagen i en populærvitenskapelig kortversjon.
«Bærekraftige anskaffelser for de vanlige byggeprosjektene» 25. april - 23
Opptak av webinaret er tilgjengelig på prosjektsiden.
English version of the project site here.
Ny daglig leder i Prosjekt Norge
Vi ønsker varmt velkommen til ny daglig leder i Prosjekt Norge. Han heter Daniel André Eriksen og starter offisielt den 1.6.23, og vi gleder oss!
Klikk på ikonet for å høre opptaket med senterleder i PN; Bjørn Andersen.
Her får du høre hva Daniel er opptatt av og hva som motiverer ham. God lytting!
Intervjuopptak:
Årets Prosjektkonferanse 21. september. Glimt fra programmet.
Planleggingen er godt i gang. Over påske kommer flere detaljer og påmelding med Earlybird... Hold av 21. september i kalenderen din.
https://prosjektnorge.no/event/placeholder-prosjekt-2023-arets-prosjektkonferanse/
Oppsummering fra forskningprosjektene "Project 4.0" og "Digitaliseringens innvirkning på prosjektledelsesprosesser"
Oppsummering – Noen høydepunkter fra FOU-prosjektene til energi
Prosjekt Norge har to pågående prosjekter knyttet til Prosjekt Norges Bransjerådet for energi, olje gass og fornybart. Den 22 mars 2023 holdt Jon Lereim et webinar som løftet frem noen høydepunkter fra dette arbeidet, og ikke minst påpekte han at disse temaene er bransjeoverskridende og derfor bør kunne være til nytte for alle partnerne i Prosjekt Norge.
Lenkee til presentasjonen
FOU-prosjektene har følgende temaer:
- Neste generasjon digitaliserte og integrerte prosjektmodeller som ivaretar et livsløpsperspektiv og perspektiver på standardisering og implementering av Industri 4.0 i prosjektgjennomføring, samt
- Betydning av digitalisering på prosjektledelsesprosessene og beslutningsprosesser.
Utgangspunktet var en forstudierapport som gjelder digitalisering og beslutninger i prosjektledelsesprosessene.
Det ble foretatt litteraturundersøkelser rundt temaene. I den sammenheng viste det seg at Industri 4.0 i liten grad er implementert i prosjektmodeller og gjennomføringsløp. Det samme bildet fremkom i noen avgrensete spørreundersøkelser hos Graduate studenter på den internasjonale Executive masteren innen energi på BI og blant nøkkelressurser hos norske operatørselskaper.
Hovedfunnene viste at det var stort sprik i grad av modenhet og bruk av digitale modeller og verktøy knyttet til prosjektledelsesprosessene, mens arbeidsprosessene i noe større grad har tatt i bruk digital teknologi.
Innen prosjektledelsesprosessene fremkom det også at digitale verktøy i en viss grad brukes knyttet til de strukturelle ledelsesprosessene for kost, plan og risiko, mens de relasjonelle og organisatoriske prosessene i begrenset grad har tatt i bruk digitalisering. Det gjelder for integrering og organisasjonsdesign, roller kompetanseutvikling og læring.
Videre påpeker funnene at betydning av digitalisering i beslutninger vil variere, der repetitive beslutninger i noen grad kan utvikles til autonome, mens strategiske one-off beslutninger i best fall pr dags dato vil kreve beslutningstakeres
Veien videre i dette arbeidet er å samle mer empiriske data fra sponsorene, både fra generiske modeller og fra faktiske prosjekter, for å skaffe vitenskapelig bedre datagrunnlag til analyser som kan publiseres i vitenskapelige tidsskrifter og ved forskningskonferanser.
Jon Lereim leder disse forskningsprosjektene. Jon er professor II ved BI og har lang erfaring fra industrien. Han har blant annet vært ansatt i ulike lederjobber på senior- og Executive-nivå hos flere store offshore-aktører. I tillegg har han lang erfaring som uavhengig rådgiver og prosjektleder for bl.a. et vidt spekter av utbyggere og entreprenører onshore og offshore.
Prosjekt Norges Bransjeråd BAE i bygg.no
Prosjekt Norges Bransjeråd BAE i Byggindustrien:
– Formålet er å øke kunnskapsnivået om prosjekter og prosjektgjennomføring. Gjennom dette skal vi styrke prosjektfaget og bidra til bærekraft i byggenæringen. Nye teknologier og materialer skaper nye muligheter. Hvordan kan vi samhandle, legge til rette for å få fram ny kunnskap, utnytte kompetanse og nye muligheter, påpeker koordinator Ole Jonny Klakegg, ved NTNU via en pressemelding.
Sammen med resten av deltakerne i bransjerådet peker han på at klimaendringer, tap av naturmangfold og andre sterke globale trender viser tydelig at endring må til.
– Det går ikke over, veien går fremover. Vi vil gjerne bidra positivt, og tiden er inne for å sette fart på samhandlingen mellom aktørene i byggebransjen. Vi ønsker derfor erfaringsutveksling, samarbeid og ideer, heter det i en melding fra bransjerådet.
Strengere krav
De viser til at stilles stadig nye og strengere krav til løsninger og arbeidsprosesser.
– Et eksempel er gjenbruk av materialer, elementer og hele bygg. EU-taksonomien stiller krav til bærekraft for nye tiltak. De mange globale krisene viser at bransjens forutsetninger blir annerledes enn vi har vært vant med, mener Klakegg.
De peker videre på at byggenæringen har fått kritikk for å bidra til problemene mer enn å løse dem.
– Som landets største fastlandsnæring med om lag 350.000 personer sysselsatt og nest største næring totalt i norsk økonomi med en omsetning på om lag 1.100 milliarder kroner er det et rimelig krav at den forplikter seg til å være del av løsningen. Dette kravet må stilles til hver eneste BAE-bedrift gjennom regelverket og offentlige innkjøps- og anbudskriterier. Like viktig er det at bedrifter har egne mål for utviklingen og følger dem opp med handling. Fordi det er ikke finansmiljøene, forskningsmiljøene eller regulerende myndigheter som kan gjennomføre tiltakene, selv om alle disse gruppene har viktige bidrag å komme med. Det er næringens egne aktører, små og store bedrifter, som gjør en forskjell, hver for seg og sammen, skriver bransjerådet.
Løfte frem gode tiltak
– Vi må løfte fram gode tiltak og forslag som eksempler å lære av, samt bidra til å fjerne barrierene som hindrer realisering av ønskede tiltak. Dette handler mye om bedre samhandling innen planlegging, tilrettelegging, prosjektering, logistikk og produksjon, skriver de videre og peker på at det allerede har skjedd mange endringer ved automatisering og modernisering av produksjonsprosessene i bransjen.
– Mye skjer lokalt og ikke alt er synliggjort, og det har bidratt til at utviklingen ofte har gått langsomt og ukoordinert. Innsatsen må derfor rettes mot der vi ser at det er størst potensial: samhandlingen mellom aktørene. Her er det utfordringer både innen strukturområdet (organisering, markedet, kontrahering, kontrakter, digitale koordineringsverktøy) og bedriftskultur (lederskap, omstillingsevne, kompetanse på nye samarbeidsformer). Bare gjennom effektiv samhandling kan aktørene finne gode, bærekraftige løsninger, og samtidig bidra til at prosjekter lykkes, leverer nytte for brukerne, verdi til investorene og støtter en ønskelig samfunnsutvikling. Det handler om kompetanse og kultur, skriver partene, og viser til at det er i dette området Bransjeråd BAE i Prosjekt Norge vil jobbe.
– Vi er ute etter innspill og gode eksempler til inspirasjon, hvilke grep må gjøres fremover. Vi ønsker å identifisere de store grepene, de viktige kunnskapshullene og hvordan vi må jobbe for å få det til. Vi har stort kunnskapsnettverk og ønsker å få til samarbeid for utvikling av bransjen, skriver partene.
Bransjerådets sammensetning:
· Anita Topdal, Forsvarsbygg
· Harald Lundqvist, Avinor
· Markus Drake Borge, Statnett
· Randi Birgitte Svånå, Asplan Viak
· Sigmund Aslesen, Veidekke
· Siri Hustad, Statens vegvesen
· Ole Jonny Klakegg, NTNU, koordinator
Forskning viser at..... . . .Ingen vil ha nullalternativet, ...
men mange får det likevel...
Før Stortinget kan vedta å bruke flere milliarder kroner på en ny veg, jernbane eller universitetsbygg skal det gjennomføres en såkalt konseptvalgutredning. Hensikten med denne er å utrede alternative måter å løse et problem på. Utredningen skal munne ut i en anbefaling av et alternativ som i hovedsak skal være basert på samfunnsøkonomisk lønnsomhet.
Men ulike tiltaksalternativer må sammenliknes med noe. Sammenlikningsgrunnlaget for ulike alternativer kalles gjerne nullalternativet. Enkelt sagt beskriver nullalternativet forventet videre utvikling hvis man ikke iverksetter nye tiltak på området. Hvis de utredede alternativene er samfunnsøkonomisk ulønnsomme, bør nullalternativet velges.
En ny studie av forskningsprogrammet Concept ved NTNU har sett på håndteringen av nullalternativet i samfunnsøkonomiske analyser av store statlige investeringsprosjekter.
Les mer i spalten vår «Forskning viser at ….». Her får du de siste relevante forskningsnyhetene fra prosjekthverdagen i en populærvitenskapelig kortversjon.