KA Porteføljestyring - i praksis. Med Intersoft, 16des21
Tusen takk til Intersoft ved Leonie Kootstra Jensen og Sigurd-Martinius Stray som presnterte «Hvordan komme i gang med Prosjekt- og Porteføljestyring»
- Hvem er markedet og hvordan opptrer de? (Ofte usikre og søkende)
- Hvordan besvarer vi/løser vi dette? Intersoft presenterer sin implementeringsmetode (IMS Methodology)
Takk også til dere alle som deltok og stilte spørsmål og delte av deres kunnskap. Og som alltid, tusen takk Jon Lereim som leder denne KunnskapsArenaen og ivrig deler sin kunnskap og erfaring. KunnskapsArena Porteføljestyring vil forsette i 2022, med et spesielt fokus på eierstyring.
Lenker:
Fyll ut skjema for å få tilgang til opptak. Kun for registrerte partnere. Opptakene skal ikke distribueres utenfor egen organisasjon.
Bedre styring av mindre prosjekter - i kraftbransjen og andre bransjer
15.12.21
I dette webinaret delte nettselskapet Lnett (tidligere Lyse Elnett), ved Evy Thorbjørnsen, hvilke endringer de har gjort i sin prosjekt-gjennomføringsmodell og prosjektorganisasjon de siste to årene, og hvilke resultater de ser av dette.
Fokus i webinaret er på små og mellomstore prosjekter i distribusjonsnettet. Hovedmålsetningene i Lnett sitt endringsarbeid har vært tydeligere roller og ansvar, økt forutsigbarhet i prosjektbudsjettene, og riktig kvalitet i løsningene.
Temaet har verdi for for små og mellomstore bedrifter/organisasjoner utenfor kraftbransjen. Innenfor denne sektoren planlegges det nå en ny KunnskapsArena.
Evy Thorbjørnsen er utdannet sivilingeniør fra NTNU (2000). Etter å ha arbeidet innenfor olje og gass fram til starten av 2020 (Aker Solutions, BP Norge og Aker BP), gikk hun inn i nettbransjen og er i dag prosjektdirektør i Lnett. Evy har erfaring fra varierte roller innenfor prosjektering, drift og vedlikehold, operativ og strategisk ledelse, samt prosjektledelse og roller som prosjekt- og porteføljeeier.
KA SIP 07.12 - Årsaker til ulykker med store maskiner? Arbeidstilsynet presenterer rapporten
Analyse av kjennetegn ved ulykker med maskiner
I Arbeidstilsynets årlige rapport «Helseproblemer og ulykker i bygg og anlegg – rapport 2021» er det utført en egen analyse på alvorlige ulykker med maskiner involvert i perioden 2011-2020 (kapittel 4 i rapporten)
I KunnskapsArena Sikkerhet i prosjekter 7.desember ser vi nærmere på denne analysen. Bodil Aamnes Mostue fra Direktoratet fra Arbeidstilsynet vil presentere funnene i analysen. Eirik Albrechtsen fra NTNU ledet gruppe- og plenumsdiskusjoner knyttet til to av de mest hyppige årsakene som er identifiserte:
- Ulykkesanalysen viser at brudd på regler og prosedyrer er en hyppig årsak. Hva kan aktørene i næringen gjøre for å forbedre dette?
- I noen ulykker var det gjort overordnede risikovurderinger i prosjektet, men det manglet risikovurderinger for den konkrete arbeidsoppgaven. Flere av ulykkene skjedde når det dukket opp oppgaver som ikke var planlagt. Hvordan forbedre risikovurderinger av den konkrete arbeidsoppgaven?
Lenker:
-
- Presentasjon Arbeidsulykker med maskiner, Bodil Amnes Mostue, Arbeidstilsynet
Lenke til opptak distribueres til PN-partnere på forespørsel. Opptak fra Prosjekt Norges KunnskapsArenaer er forbeholdt partnerne, og skal ikke distribueres utenfor dette nettverket uten samtykke. Spørsmål rettes til senterledelsen@prosjektnorge.no
Bodil Aamnes Mostue er Sjefingeniør i Arbeidstilsynet, Avdeling for arbeidsmiljøfag og regelverk. Hun jobber med analyser av ulykker og utarbeidelse av kunnskapsunderlag for næringer og for Arbeidstilsynet. Tidligere har Bodil over 30 års erfaring med forskning og utredninger om sikkerhet og ulykkesforebygging fra SINTEF. Utdannese: Siv.ing. bygg.
Eirik Alberechtsen leder KunnskapsArena Sikkerhet i prosjekter. Eirik er professor ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse ved NTNU.
KA AI 25.11.21 - "Databygg"
John Clauss, forsker fra SINTEF Community og Massimilliano Ruocco seniorforsker ved Sintef Digital presenterte prosjektet Databygg.
«Prosjektet tar for seg predikering av byggets energibehov, dvs behov for varme og kjøling. Et smart prediktivt bygg vil predikere byggets tekniske tilstand og justere styringen og reguleringen basert på en stor mengde data. Brukere og leietakere, eier og samfunn vil på dette nivået oppleve et bygg som forbereder seg på kommende driftssituasjoner, justerer seg og kommuniserer forslag til tiltak.
Et smart kognitivt bygg vil i tillegg utnytte store mengder historiske data til å forbedre sine prediksjonsmodeller og systemer (selvlæring), uten at dette går på bekostning av brukeropplevelsen. Kunstig intelligens vil gjøre bygget i stand til å forutse hendelser som byggets eier, leietaker og bruker ikke nødvendigvis vil være i stand til å forutse selv, og gjennom dette øke opplevd kvalitet eller redusere risiko, f.eks. driftstekniske avvik som kan unngås med proaktive tiltak.
Ved bruk av maskinlæring skal også systemet lære seg de unike bruksmønstre til bygningene. Disse bruksmønstrene oppdateres fortløpende, slik at endringene i bygget, for eksempel etter oppgradering eller ombygging av et bygg, kan tas hensyn til i styringsalgoritmene.»
Lenke til opptak distribueres til PN-partnere på forespørsel.
Opptak fra Prosjekt Norges KunnskapsArenaer er forbeholdt partnerne, og skal ikke distribueres utenfor dette nettverket uten samtykke. Spørsmål rettes til senterledelsen@prosjektnorge.no
John Clauß er forsker ved SINTEF Community, i gruppen Built Environment + Digitalization. Han er prosjektleder til IPN-prosjektet Databygg. IWMAC AS og DNB Eiendom er industripartnere og SINTEF Community og SINTEF Digital er forskningspartnere.
Hans doktorgrad ved NTNU fra 2019 var tilknyttet forskningssenteret for nullutslippsbygg (-2017) og nullutslippsnabolag (2017-2019) og handlet om «Energy flexibility of Norwegian residential buildings using demand response of electricity-based heating systems». Han har utviklet styringsstrategier for oppvarming av bygg og varmtvann som er tilpasset høyisolerte bygg, men spesielt fokus på varmepumpeteknologier og kaldt klima
Massimilliano Ruocco er seniorforsker ved Sintef Digital. Han er en efaren AI/ML-forsker og førsteamanuensis. Fagområder er maskinlæring, kunstig intelligens og FoU. Han har en doktorgrad (PhD) i informatikk fra NTNU.
Nils Olsson er faglig leder for KA AI i prosjekter. Nils jobber med prosjekter, jernbane, eiendom og annet spennende. Han har spesialisterfaring som risikostyrer i store bygg- og jernbaneprosjekter. Hans doktorgrad handler om fleksibilitet i prosjekter.
Han har i to runder vært forskningsleder for CONCEPT-programmet som følger opp statlige prosjekter. Nils holder bl.a. kurs i Project Flexibility og har holdt kurs i prosjektledelse for mange av de store byggherrene (prosjekteiere) som Equinor (Statoil), Vegvesenet, Statsbygg, Statkraft og andre kraftselskaper.
Digital transformasjon og endring i BAE-næringen - Devoteam 16 september -21
«Hva er digital transformasjon? Fra hvorfor til hvordan.»
Dette er første møte i en ny webinarserie som tar for seg digital transformasjon og endring i byggenæringen. I samarbeid med DevoTeam og buildingSmart tar vi denne høsten for oss digital transformasjon med fokus på bl.a. ledelse og styring, og innovasjon og involvering av brukere.
Tusen takk til Devoteam og Erlend Vestre for innlegg til webinar 1 i denne serien.
Digitalisering står høyt på agendaen i BAE-næringen, og ny teknologi skaper nye muligheter. Samtidig står byggenæringen overfor flere utfordringer knyttet til høy kompleksitet, krav til effektivitet og kostnadsbesparelser, samt nye krav og forventinger knyttet til bærekraft og klimautfordringer.
For kunne nyttiggjøre seg av de mulighetene digitalisering og ny teknologi tilbyr, er det nødvendig å se nærmere på digital transformasjon. Digital transformasjon forstås som bruk av digital teknologi for å endre produkt- eller tjenesteporteføljen, samhandlingen med kunder og brukere, måten ansatte jobber på, hvordan organisasjonen er strukturert og hvordan virksomheten utnytter økosystemet de er en del av.
I BAE-næringen er dette spesielt knyttet til komplekse endringer i prosjektprosesser fra prosjekteierskap til gjennomføringsmodeller, lederforankring, ferdigstillelse og overlevering til drift og vedlikehold, deling av kunnskap og data, bruk av ny teknologi for digital samhandling mellom aktører, kretsløpsperspektiv er noen av forutsetningene for å skape digital transformasjon i BAE-næringen.
Gjennom webinarserien Digital transformasjon og endring i byggenæringen ser vi nærmere på viktige elementer innenfor digital transformasjon og ønsker å bidra til å forsterke gjennomføringsgraden av digitalisering innen BAE-næringen ved å utforske potensialet, drivere og utfordringer med digital transformasjon.
I det første webinaret tar vi for oss digital transformasjon som helhet, presenterer sentrale tema og hvordan man kan jobbe med dette på en god måte. Vi inviterer deltakerne til dialog rundt hvilke konkrete utfordringer og problemstillinger som er vanlige når man skal gjennom en digitaliseringsprosess og hvordan man kan ta tak i dette.
I de påfølgende webinarene går vi mer konkret til verks, og basert på innspill og tilbakemeldinger fra deltakerne ser vi nærmere på de ulike delelementene av digital transformasjon og hvordan håndtere dette på en god måte.
Forslag til titler er:
- 8 Steg til digital transformasjon
- Ledelse og styring – kritiske suksessfaktorer for digital transformasjon
- Vellykket innovasjon forutsetter involvering av brukere
Gi oss gjerne innspill på e-post om dette har interesse, og/eller på relaterte tema dere ønsker å få belyst videre i serien.
Følg med i arrangementskalenderen vår. Abonnenter til Prosjekt Norges nyhetsbrev vil få tilsendt invitasjon.
Special issue call - Standards within the built environment
Are you a practitioner? Grab a researcher and voice your opinion.
Valdresmodellen: Fremgangsmåte, erfaringer og forbedringer i prosjektgjennomføring
Masteroppgave utført av Marius Espeliødegård Lium våren 2021 ved Institutt for bygg- og miljøteknikk, NTNU
«Valdresmodellen: Fremgangsmåte, erfaringer og forbedringer i Prosjektgjennomføring»
I Nasjonal transportplan er det satt av midler til å redusere vedlikeholdsetterslepet for vegnettet. Blant annet fikk Statens vegvesen 500 millioner kroner til utbedring av strekningen E16 Fagernes-Øylo. Statens Vegvesen utviklet Valdresmodellen for å utnytte de bevilgede utbedringsmidlene best mulig.
Fremgangsmåten i Valdresmodellen
Valdresmodellen tar fire hovedgrep for å heve eksisterende vegstandard; tidlig involvering av entreprenør, maksimal utnyttelse av eksisterende vegkapital, prioritering av tiltak for økt trafikksikkerhet og bedre fremkommelighet over lange strekninger og bygging av «tilfredsstillende standard».
Valdresmodellen ble brukt i anskaffelsen, utviklingen og gjennomføringen av utbedringsarbeidene på E16 Fagernes-Øylo. Byggherren brukte prekvalifisering og konkurransepreget dialog før valg av det økonomisk mest fordelaktige tilbudet. Entreprenøren hadde med seg en rådgiver i dialogen. For utviklingen (steg 1) signerte byggherren og entreprenøren en rådgiverkontrakt med regningsarbeid. De benyttet Target Value Design (TVD), åpen bok og ICE møter. Entreprenøren deltok i utviklingen av reguleringsplanen og beskrivelsen av hva målprisen skulle omfatte.
Byggherren og entreprenøren signerte en totalentreprisekontrakt med fastpris og samspillsbestemmelser for gjennomføringen (steg 2). Den opprinnelige fastprisen var lik målprisen fra steg 1, og partene var enige om å dele et eventuelt over- eller underskudd om den endelige fastprisen ble ulik den opprinnelige målprisen.
Erfaringer fra pilotprosjektet
Positive erfaringer fra pilotprosjektet var at bruk av Valdresmodellen førte til at entreprenøren ga et bra tilbud, konfliktnivået i utviklingen og gjennomføringen var lavt, partene hadde tillit til hverandre, prosjektet hadde god kostnadskontroll, de prosjekterte løsningene hadde god byggbarhet, det var få endringer i gjennomføringen og partene samarbeidet om å nå felles mål.
Andre erfaringer fra pilotprosjektet var at samarbeidet var avhengig av riktig personell. Etter forhandlinger om risiko dannet det seg gråsoner i kontrakten rundt ansvarsfordeling som potensielt kunne ført til konflikt. Byggherren og entreprenøren opplevde dessuten en interessekonflikt rundt detaljeringsgrad i prosjekteringen siden byggherren ville ha en høy detaljeringsgrad og entreprenøren ville ha en lav.
Forbedringer av Valdresmodellen
Mulige forbedringer identifisert i arbeidet med masteroppgaven omfattet å komme med klarere rammer for hvordan den konkurransepregede dialogen skulle foregå og ha en tydeligere beskrivelse av hvilken detaljeringsgrad for prosjekteringen som var nødvendig før overgangen til steg 2. I ettertid så partene at de kunne brukt mer tid på gjennomgang av postene som lå til grunn for målprisen før signering av totalentreprisekontrakten, de kunne hatt bonuser som motiverte til oppnåelse av delmål i gjennomføringen og kontrakten kunne hatt bestemmelser som sikret at nøkkelpersonell ble med i overgangene mellom anskaffelsen, utviklingen og gjennomføringen.
Marius Espeliødegård presenterte en artikkel basert på masteroppgaven på den internasjonale forskerkonferansen ProjMAN 2021 i Braga, Portugal 2021.
Artikkelforfatter: Ola Lædre