Gladmelding: Disco og Bridging the Gap - 2 BAE-søknader som fikk tilslag fra NFR
Prosjekt Norge gratulerer spesielt 2 innvilgede søknader i NFR sin utlysning om samarbeidsprosjekt for større omstilling og verdiskaping i bygg-, anlegg- og eiendomsnæringen (BAE). Med bare 4 av 24 søknader som fikk tilslag er det virkelig bra gjort!
Den ene søknaden, DISCo, bygger på forskning finansiert av Prosjekt Norge, mens Bridging the Gap er løselig knyttet til arbeid som involverer forskere tilknyttet Prosjekt Norge.
«Takk til Prosjekt Norge for støtte til forutseende indikator prosjektet over flere år. Hadde ikke blitt noe Disco uten».
Målet med “Sustainable value creation by digital predictions of safety performance in the construction industry” (DiSCo) er å utvikle kunnskap og metoder for å anvende kunstig intelligens i tidlige prosjektfaser for å forutse fremtidig kontroll på ulykkesrisiko i produksjonsfasen og på den måten gi bedre støtte til beslutninger om å redusere antall ulykker i bygg- og anleggsnæringen.
Næringen har i mange år hatt en betydelig høyere ulykkesfrekvens enn andre bransjer. Det er derfor behov for kunnskap og nye metoder for sikkerhetsstyring som kan bidra til redusere antall ulykker. DiSCo vil bidra til innovative løsninger for sikkerhetsstyring i næringen med bruk av maskinlæringsteknikker på tilgjengelig data i prosjekter for å gi «tidlige varsler» om grad av kontroll på ulykkesrisiko i produksjon.
Et viktig fundament i prosjektet er å se på prosjektledelse og sikkhetsledelse som integrerte, slik at ikke bare sikkerhetsrelaterte data, men også data om prosjektet generelt vil bli vurdert for anvendelse i risikomodeller og maskinlæringsteknikker.
Prosjektet blir utført i nært samarbeid med fire industripartnere som også har deltatt aktivt i utforming av søknaden: Sporveien, Skanska, Norconsult og Safetec. Prosjektleder er Eirik Albrechtsen, Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTNU. Prosjektet finanserier to doktorgrader ved NTNU, en ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse og en ved Institutt for maskinteknikk og produksjon.
Sentale FoU -utfordringer som tas opp er:
1) å demonstrere hvordan suksessfaktorer i tidlige prosjektfaser påvirker kontroll på ulykkesrisiko i produksjonsfasen;
2) å utforske hvordan maskinlæringsteknikker, i kombinasjon med risikomodellering og datasimuleringer, kan bruke data fra prosjekter for å gi tidlige varselsignaler om sikkerhetsprestasjon i produksjon;
3) å demonstrere hvordan proaktiv sikkerhetsstyring gjennom maskinlæring kan gi bedre farekontroll og dermed redusere antall ulykker.
Utforming av DiSCo-prosjektet er et resultat av forskning i det Prosjekt Norge finansierte prosjektet «Forutseende sikkerhetsindikatorer i bygg- og anleggsbransjen»
Carmel Lindkvist, Tore B. Haugen og Geir K. Hansen leder et samarbeidsprosjekt som har mottatt midler fra NFR til et 3 år langt prosjekt om «å bygge bro over kløften» Bridging the Gap => Knytte tidlig planlegging og design til bruk og FM (Facility Management).
Dette er et samarbeidsprosjektet i partnerskap med KLP, PirII, NCC Building med interne NTNU -partnere fra Property Division, Mechanical and Industrial Engineering og Civil and Environmental Engineering.
Hovedmålet er å undersøke hvordan informasjon fra byggeprosjekter kan utnyttes i bruksfasen av et bygg gjennom økt bruk av digitale plattformer generelt, og bruk av digitale tvillinger spesielt.
Mer informasjon om dette prosjektet og de 3 andre som mottar finansiering er her Collaborative Project to Enhance Transformation and Value Creation in the Building, Construction and Real Estate Industry
Workshop: Kompetanse for grønn omstilling i samferdsel. Med Konnekt, Sintef og Prosjekt Norge
Mer info kommer.
For innbudte. Har du interesse av dette og ønsker å høre mer/motta invitasjon, ikke nøl med å ta kontakt med Basit hos Konnekt.
Grønt skifte uten prosjektledelse?
Prosjektlederne er avgjørende for at prosjektene gjennomføres så bærekraftig som mulig. For at prosjektlederne skal gjøre en god jobb er det behov for grundige prosjektanalyser, identifisering av gode praksiser og utvikling av verktøy for vurderinger av store offentlige prosjekter.
Viktig innspill fra professor Ola Lædre, prosjektleder Gro Holst Volden og forsker Jardar Lohne ved Institutt for bygg- og miljøteknikk på NTNU i et innlegg i bygg.no i dag.
Store utbygginger står overfor en serie bærekraftsutfordringer, slik som konflikter mellom inngrep i og beskyttelse av naturen, utslipp av klimagasser, resirkulering av materialer og varer og omfattende materialbruk (Rolstadås og Johansen, 2021). De har virkninger for ansatte, naboer, brukere, sårbare grupper, kunder og så videre; de påvirker sosiale aspekter som inkludering og integrering, fysisk og psykisk helse, likestilling og kriminalitet. Gitt virkningene for samfunnet – tiltenkte og ikke – så er prosjekter uunngåelige når vi diskuterer det grønne skiftet.
Les hele artikkelsen i bygg.no
Grønn plattform-midler til “Avfallsfrie byggeplasser” - intervju med prosjektansvarlig John R. Moen
Nylig ble det annonsert hvilke prosjekter som får midler fra Forskningsrådets program Grønn plattform, der elleve prosjekter er tildelt til sammen 1 milliard forskningskroner. Prosjektene representerer mange ulike bransjer, hvorav to kommer fra byggebransjen. Det ene prosjektet har tittelen “Avfallsfrie byggeplasser” og er tildelt 66,5 millioner kroner. Dette er en svært gledelig nyhet og vi tok derfor en prat med John R. Moen, som er ansvarlig for prosjektet.
Vi startet med å gratulere med tilslaget og spurte John hvorfor han trodde prosjektet nådde opp?
Grønn plattform er en viktig motor for omstilling i ulike bransjer og mange søkte midler. Vi hadde en søknad som var veldig tydelig på hva man skal oppnå. Et svært betimelig utsagn er - “Å bruke kostbare ressurser til å produsere søppel på norske byggeplasser er ikke bare dumt, det er direkte umoralsk.”
Hvem står bak initiativet og hvem deltar?
Initiativet ble tatt av meg allerede tilbake i 2017. Nå har prosjektet mange deltakere, både utførende, materialleverandører, prosjekterende/arkitekter, byggherrer samt digitaliseringsleverandører (se full deltakerliste på prosjektets nettside). Fra forskersiden skal Sintef se på hvordan man kan beregne miljøbelastning av byggeprosjekter mens NTNU skal se på prosjektprosesser, og hvordan disse vil “kortsluttes” av nye teknologier. Andre virksomheter er for øvrig velkomne til å ta kontakt om mulighetene for å være med.
Hva er hovedmålene med prosjektet?
Dette dreier seg om helhetlig digitalisering og industrialisering av produksjonen og der vi har lagt inn et veldig “skarpt" mål. Vi sikter oss in på å produsere helt uten avfall, både på byggeplass og hos produsentene som leverer til byggeplassen. Avfallsfritt er definert strengt, det er ingen smutthull for å omgå kravet om å være reelt avfallsfritt. Det ligger en signaleffekt i dette overfor andre/hele bransjen. For øvrig er det slik at bare besparelse i CO2 i nybygg tilsvarer reduksjonene man ønsker å oppnå i Nordsjøen, men som til sammenligning krever enorme kostnader. I tillegg medfører avfalls-frihet kostnadsreduksjoner, både i form av materialer og timeverk til håndtering, samt andre rasjonaliseringer.
Hvordan skal et så skarpt mål oppnås?
Man må bryte med gamle mønstre. Det har vært gjennomført pilotprosjekter der et av disse var å produsere stendere helt uten avfall. Disse var skreddersydd til sitt formål og unikt merket, ferdig for montasje. En kunne med det «kaste ut saga” som en normalt nytter for tilpasning av materialene på byggeplass. Vi skal nå ta dette videre fra manuelt arbeid i pilotene til digital styring og mer automatisert produksjon.
John avslutter med si:
Avfall sees ofte på som et problem, her kan det snus til en mulighet for klima, for miljø og for økt inntjening!
Av: PN's senterleder Bjørn Andersen
Optimaltid for involvering av entreprenør i byggeprosjekt
Masteroppgave av Tor Gunnar Isdahl og Ingmar Swanink, utført ved NTNU Institutt for bygg- og miljøteknikk våren 2021
Problemstillingen er «Til hvilket tidspunkt i tidligfasen det er optimalt for byggherren å involvere entreprenør i sitt byggeprosjekt for å oppnå et best mulig resultat med tanke på de totale prosjektkostnadene, byggekostnadene og fremdrift fra tidligfase til overlevering.»
Oppgaven tar for seg et bredt utvalg av problemstillinger knyttet til tidlig entreprenørinvolvering og kartlegger praksis og erfaringer fra 4 case-prosjekter i privat sektor (fire fullførte mellomstore boligprosjekter). Kandidatene har gjennomført dybdeintervjuer med byggherre, arkitekt og entreprenør i alle fire prosjekt. Oppgaven ser både på tidspunktet og på forutsetningene for å få en vellykket involvering.
Det kommer frem en del viktige erkjennelser og bekreftelser i oppgaven. Her er plukket ut noen eksempel:
Om tidspunktet for involvering:
Alle fire prosjektene har hatt tidlig involvering – nærmere bestemt fra konseptutviklingsfasen. Entreprenøren og byggherren mener i utgangspunktet at entreprenøren bør involveres tidlig, mens arkitektene mener at entreprenøren bør involveres sent. Kontrollspørsmålene senere i intervjuene avslører imidlertid at i løpet av intervjuet så skifter synet og alle blir enig om at entreprenør bør involveres så tidlig som mulig – faktisk så tidlig som i behovsfasen – og at det bør alle de tre aktørene. Dette leder til refleksjoner om det kanskje handler om etablerte og fastgrodde oppfatninger og at disse kan løses opp når aktørene får anledning til å reflektere rundt saken.
Om effekten av tidlig involvering:
Et annet tema som er sentralt i oppgaven er hvilke aspekter ved prosjektet som faktisk påvirkes av tidlig entreprenørinvolvering. Figuren under er hentet fra oppgaven og illustrerer at det er ganske stor spredning i svarene (og husk at utvalget av respondenter er begrenset til 12 personer). Likevel er det interessant å se at størst positiv påvirkning mener respondentene er på brutto-netto faktoren, altså på utformingen av det fysiske resultatet. Dernest kommer direkte avledete konsekvenser som kostnad og tid. Respondentene har i mindre grad tro på at tidlig entreprenørinvolvering er positivt for estetisk utforming og responsen i markedet. Helheten tolkes til å bekrefte det som normalt brukes som begrunnelse for tidlig involvering: Det har stor betydning for å sikre byggbarhet i løsningen.
Artikkelforfatter og foto: O.J. Klakegg
Prosjekt Norge søker millionstøtte for å forske frem bedre samferdselsprosjekter
I januar i år ba Prosjekt Norge samferdselsminister Knut Arild Hareide om å ta grep for at prosjekt- og prosessutvikling fikk høyere prioritet når forskningsmidlene deles ut
Hareide støttet dette og oppfordret til å søke om forskningsstøtte via virkemiddelapparatet. (Prosjekt- og prosessutvikling taper kampen om forskningsmidlene – næringen ber samferdselsministeren ta grep)
Vi har lang erfaring med at politikerne ønsker forbedring, men når det skal handles, blir man henvist til virkemiddelapparatet. De er en viktig aktør i innovasjonsarbeidet som ofte sitter med nøkkelen til hvilke bidragsytere som slipper inn, sier daglig leder Stein Mjøen i Prosjekt Norge til Byggeindustrien. Nå håper PN at virkemiddelapparatet gir positivt svar når svaret på søknaden kommer i november.
Les hele saken i bygg.no.
"Nye prosjekt- og forretningsmodeller for økt merverdi"- samling avholdt hos Norconsult
3.9.21 ble det avholdt en halvdagssamling for de som leder store prosjekter – og de som er i ferd med å komme dit
Dette var er samarbeidsprosjekt mellom Prosjekt Norge og vår partner Norconsult. PN stilte med Bjørn Andersen, Ole Jonny Klakegg og Frode Drevland. Primus motorer hos Norconsult var Kjersti Kvalheim Dunham og Irene Aarestad Meier. Opplegget inneholdt bl.a. erfaringsdeling og kurs.
Med mange gode tilbakemeldinger i etterkant, må dette sies å ha vært en suksess. Dersom flere partnere er interessert i et lignende opplegg, ikke nøl med å ta kontakt med senterledelsen i Prosjekt Norge.
