Prosjekt Norge og dets forløpere – forskning i fremste front gjennom 25 år
I 2019 feiret Prosjekt Norge et stort jubileum, litt avhengig av hvordan man regner på det enten 5, 20 eller 25 år:
- Prosjektstyring år 2000, populært kalt PS2000, var et forskningsprogram som ble startet i 1994 og avsluttet i 1999
- I forlengelsen av PS2000 ble det permanente senteret Norsk Senter for Prosjektledelse, NSP, etablert
- I 2014, dels som følge av utvidelse av senteret med flere partnere og dels som en erkjennelse av at begrepet «prosjektledelse» var blitt for snevert, ble NSP endret til dagens Prosjekt Norge
Et fellestrekk ved alle disse epokene har dog vært at forskning har vært en helt sentral aktivitet. Og siden jubileer er en anledning til å se seg tilbake og reflektere over det man har lagt bak seg, har vi gjort oss flere viktige erkjennelser.
Dette og mye mer kan du lese om Prosjekt Norge forskning gjennom 25 år frem til 2020.
Global allianse for prosjektprofesjonen - GAPPS
Et kjennetegn med prosjektfaget er at mange faglige organisasjoner og foreninger konkurrerer om oppmerksomheten. De har utviklet standarder og sertifiseringsordninger som konkurrerer om kundene. GAPPS (Global Alliance for the Project Professions) har siden 1994 jobbet for å etablere en felles plattform på tvers av disse standardene: en uavhengig referanse som skal bidra til samordning.
GAPPS er en frivillig organisasjon, drevet på dugnadsbasis av en rekke fremtredende personer fra det prosjektfaglige miljøet. GAPPS er en samarbeidsarena og møteplass for industrien, myndighetene og det akademiske miljøet og har en nøytral posisjon i forhold til prosjektfaglige organisasjoner som PMI, IPMA etc. Her deltar representanter fra begge sider.
Arbeidet til GAPPS er dessverre ikke godt kjent i Norge. Prosjekt Norge v/ Ole Jonny Klakegg deltok for første gang på denne arenaen i samlingen 7.-8. februar 2020 i Sydney. Der ble nesten siste hånd lagt på et nytt verk: A guiding framework for leadership in complexity.
Dugnadsarbeidet foregår i samlinger som holdes på ulike geografiske steder rundt globen, eller digitalt. Deltakelsen i hver samling er avhengig av hvor i verden den holdes, men noen av de sentrale medlemmene utgjør en kontinuitet som er viktig for utviklingen. I denne samlingen var det flest deltakere fra næringslivet, og Australia/New Zealand var naturligvis i flertall på grunn av geografien.
Alt som GAPPS utvikler av kunnskapsmateriale er helt åpent for alle å ta i bruk, endre, tilpasse og integrere i egne systemer og dokumenter. Over årene har dette blitt en betydelig faglig kilde til kunnskap. Alt kan lastes ned fra denne nettsiden: https://globalpmstandards.org/.
Utrolig nok klarte deltakerne å bli enige om en felles struktur, innhold og langt på vei også formuleringer. Det var nok ikke magi som var ute og gikk, men hardt arbeid i forberedelsene til samlingen.
Halvparten av deltakerne i samlingen under forberedelse til en bedre middag i hjemmet til professor Lynn Crawford, University of Sydney.
Ny digital lærebok: Quality & Risk Management in Projects – an experienced based approach
Det overordnede formålet med denne boken er å sikre et harmonisert og balansert helhetlig perspektiv på kvalitets- og risikospørsmål i prosjekter
Det betyr å dekke kvaliteten på faktiske produkter og tjenester, så vel som på kostnad, plan og forretningsfordel i lys av risiko, både med hensyn til trusler og til muligheter. Ledelsens fortreffelighet i kontrollen av kostnader og tidsplan er ikke nok dersom fokuset på kvaliteten på produktet mangler, og spesifikasjonskravene ikke oppfylles.
Boken er utgitt i digital versjon, med videoer og interaktive spørsmål til leseren.
Forfatter er prodekan Jon Lereim ved BI.
Sammendrag og mer info finner du ved å klikke på bildet til høyre.
Knut Robert Fossums doktorgrad: Global Collaborative Research Projects – Exploring scenario development
Trondheim 12. februar 2020: Knut Robert Fossum har til forsvar for graden PhD ved NTNU, Instituttt for maskinteknikkk og produksjon (MTP), forsvart sin avhandling
«Global Collaborative Research Projects – Exploring scenario development»
Hovedveileder har vært Prosjekt Norges senterleder; professor Bjørn Andersen. Les mer på LinkedIN.
Månedsblikket Januar 2020
Hva skjer i Prosjekt Norge for tiden?
Arrangementer?
Forskning?
Følg med her: Siste nytt fra Prosjekt Norge
Oppsummering fra kommunikasjonsseminaret hs Dovre Group den 22.01.20
På frokostseminaret om kommunikasjon kom det frem at det var store unødvendige belastninger på den enkelte organisasjonen og de ansatte på grunn av manglende innsikt i å velge funksjonelle verktøy. Dette resulterer bl.a. i feil bruk av e-post og telefon. Det var derfor enighet om at det er mye effektivisering å hente på å strukturere kommunikasjonen og bruken av kommunikasjonsmidlene på en bedre måte.
Det virker som om det er slik at når man ikke helt vet hvordan man skal kommunisere, bruker man e-post. Da gjerne med kopier i øst og vest. Samtidig ble det hevdet at det ofte er mer effektivt å heller ta en telefon og fullføre henvendelsen i én operasjon, fremfor å bruke e-post frem og tilbake.
Den voldsomme mengden e-post som hoper seg opp i inn-boksen er problematisk. Når det gjelder telefon så blir også denne ofte overbelastet av uautoriserte innringere slik som markedsførere, svindlere o.l. Derfor unnlater man i økende grad å svare hvis man ikke kjenner den som ringer. Dette bidrar til at det på forhånd må etableres en godkjenning fra den som skal svare på telefonen for at man kan forvente å få svar.
Postdoc. Thomas Wold fra universitetet i Bergen pekte på flere sentrale punkter rundt kommunikasjon.
Prosjektplattformer – hvor mange kommunikasjons-plattformer skal man ha?
Undersøkelser viser at nesten alle foretrekker å kommunisere ansikt til ansikt. Videomøter fungerer bedre etter at deltagerne tidligere har møttes ansikt til ansikt. Epost bruke mye for å ha et sporbart arkiv, men språkbruken og tolkningen i e-post kan bli variabel og unøyaktig.
Trenger vi all info – eller bør vi heller bruke det vi vet på en bedre måte?
Førsteamanuensis Ole Andreas Alsos, NTNU – pekte på at da leger gikk over fra papir til digitale verktøy gikk kommunikasjonen i stå fordi legene ikke lenger hadde øyekontakt med pasientene.
Ellers pekte han på at Norges offentlig og forretningsmessig i stor grad er tuftet på tillit og at "alle skal med". Dette kan være et konkurransefortrinn, men det er også krevende fordi alle skal ha info, alle skal uttale seg , alle skal vite alt. Dette Innebærer en enorm spredning av kommunikasjon på e-post. Er dette funksjonelt og formålstjenlig? Bør man i økende grad overlate til interessentene å selv søk opp informasjonen i stedet for å sende den ut?
Dokumentasjon gjennom e-post gjør også at mange bruker uforholdsmessig lang tid på å skrive en del e-poster som kunne vært unngått ved å tatt en prat i stedet. Årsaken til dette er at man vegrer seg for å sende fra seg noe skriftlig som ikke føles 100% bra. I muntlig samtaler er dette kravet mye lavere.
Man må ta stilling til hvilken informasjon som må distribueres og hvilken som kan lagres søk-bart. Dette vil gi en betydelig reduksjon i antall e-post, samtidig som det også vil bidra til å redusere antall interessenter som egentlig ikke er en del av prosessen, men som vår tradisjonelle demokratiske tankegang åpner for at de eventuelt likevel skal kunne mene noe.
Hva må gjøres?
Alle organisasjoner og bedrifter har et stort potensial for tids-besparing gjennom å prioritere utarbeidelse av en kommunikasjons-plan som viser hvilke kommunikasjonsmidler som skal brukes til hva, og velge verktøy ut fra dette. I tillegg må man bevisstgjøre de ansatte om hvordan kommunikasjonsmiddelet skal brukes.
---
Vi vil rette en stor takk til Dovre Group for utmerket vertskap.
Les mer
Prosjektet "Digibuild" - Digitalisering av konstruksjonsprosesser
Hvordan går det med Digibuild-prosjektet?
- Hvordan kan bedrifter utvikle ideer for digitalisering av hele prosesser og praksiser?
- Hvordan skal bedrifter håndtere strategisk læring og endring?
- Hvordan kan bedrifter planlegge samarbeid når formålet er digitalisering?
HER finner du en oppsummering av prosjektet så langt av postdoc Renate Kratochvil, BI.
Direktekobnling til BI Senter for byggnæringens rapport: “Digital Innovations in the Architectural, Engineering and Construction Industry”