KunnskapsArena HPT 2 avholdt
Dagens tema: Høyt Presterende Team som innovasjonskraft
Interessen var stor med over 90 påmeldte.
Her fikk de fremmøtte bl.a. råd om hva du må gjøre og hva du ikke skal gjøre, som leder for virkelig å skape riktige forutsetninger for HPT. Det ble presentert eksempler på hvordan man bygger kultur for å skape HPT, og veileder og rapport fra arbeidet ble presentert.
Følgende ble gjennomgått
- Mål, arbeidsform og innsikter fra utviklingsprogrammet for Høyt presterende team. Ole Jonny Klakegg og Lars Kristian Hunn
- Råd for å skape/ikke skape riktige forutsetninger for HPT
- Lansering av veileder og rapport, v/ Irene Aarrestad Meier, Norconsult, Bjørn Varegg, Sykehuset Tønsberg, Erik Dammen og Lars Kristian Hunn, Marstrand
- Hvordan utfordre etablert praksis og tankesett?! – Refleksjon om verdipotensialet i HPT som innovasjonskraft
- Gruppediskusjoner og innledning om ledelsesfilosofi og trening v/Arild Mathisen , Nye Veier
- Oppsummering og veien videre
Tusen takk til alle innledere og bidragsytere til HPT Veileder og Rapport!
Det ble arbeidet godt og engasjert i gruppene, og vi noterte at her kunne vi godt ha satt av enda mer tid.
Dobling av forskningsmidlene i ny NTP!
En dobling av satsingen på forskning i Nasjonal Transportplan for 2022 – 2033 er positivt i et samfunnsøkonomisk perspektiv
Det kommer frem i et innlegg fra Prosjekt Norge til Byggeindustrien. Innlegget er skrevet av professor og leder Bjørn Andersen og administrerende direktør Stein Mjøen i Prosjekt Norge
Regjeringen vil følge opp strategiprosessen Transport21 og trappe opp satsingen på sektorovergripende forskning og innovasjon. Det settes av en ramme på 120 millioner kroner årlig til dette formålet. Det er en dobling i forhold til den NTP-relaterte forskningsbevilgningen i 2021, skriver regjeringen i en av fredagens pressemeldinger om NTP.
Prosjekt Norge skriver at de ser svært positivt på dette fra et samfunnsøkonomisk perspektiv.
– Det må være et absolutt krav at man tilstreber å bygge mest mulig transportinfrastruktur til best mulig kvalitet for de pengene som bevilges. Dette krever målrettet forskning på hvordan det skal gjennomføres slik at man kommer frem til både optimalt prosjekteierskap og gjennomføring av prosjektene, uttaler Andersen og Mjøen.
– Samtidig har vi erfart over flere år at forskningssøknader som inneholder prosjektprosesser i stedet for tekniske og materielle tema, ikke har nådd frem i særlig grad i prioriteringen hos virkemiddelapparatet. Etter to møter med statsråd Hareide har Prosjekt Norge fått inntrykk av at dette er noe han ønsker å endre på, fordi han ser godt den store samfunnsøkonomiske effekten som dedikert forskning knyttet til NTP vil kunne resultere i. I tillegg ser vi at NTPs fokus på bærekraft og kvalitet i selve porteføljestyringen i seg selv krever dedikert forskning. Dette var også statsråden tydelig på, fordi det skal satses på kontinuerlig forbedring av både påbegynte og nye prosjekter, skriver de videre i meldingen.
Prosjekt Norge skriver i innlegget at de nå vil følge opp de gode signalene i NTP-forslaget med det mål å finne gode løsninger slik at forskning skal være med å løfte både kvaliteten og bærekraften i NTPs satsinger fremover.
(Fra bygg.no 19.03.21)
Kriminell HMS - Arbeidslivskriminaliteten er blitt grovere, mer omfattende og sammensatt de siste årene
Riksadvokaten uttaler i Rundskriv nr. 1/2019 at: "Arbeidslivskriminalitet utgjør en alvorlig trussel mot både arbeidstakere, virksomheter og samfunnet som sådan. Mye tyder på at den er blitt grovere, mer omfattende og sammensatt".
To tidligere forskningsprosjekt utført i regi av Prosjekt Norges BAE-program har de siste årene utforsket utfordringer som slik kriminalitet byr på innen BAE-næringen. Som en omfattende litteraturstudie (Lohne et al., 2019) imidlertid har dokumentert, er det gjennomført overraskende få arbeider på sammenhengen mellom arbeidslivskriminalitet og HMS-utfordringer, nasjonalt som internasjonalt.
Noen eksempler finnes. Hämäläinen (2009) analyserte underrapporteringen av farlige arbeidsforhold knyttet til arbeidsinnvandrere i Finland. Ulykkene disse kom ut for ble typisk ikke inkludert i offisielle oversikter over arbeidsulykker.
Millward (2016) analyserte infrastrukturprosjektene knyttet til World Cup 2022 i Qatar og pekte på at et stort antall arbeidsinnvandrere ble skadd eller omkom.
Marin et al. (2015) fant at spanskættede arbeidere innen bygg og anlegg sør i USA opplevde et særlig dårlig sikkerhetsklima. Díaz Fuentes et al. (2016) fant at flertallet arbeidsgivere innen bygg og anlegg i New Orleans, Lousiana, ikke tilbød tilstrekkelig sikkerhetsutstyr eller helseforsikring til sine arbeidstakere, og truet med å avskjedige latinamerikanske arbeidsinnvandrere som etterspurte dette. Teran et al. (2015) studerte tiltak for fallsikring blant latinamerikanske arbeidere i USA. Resultatene av studien viste at økonomiske forhold, i sammenheng med manglende håndhevelse av regelverk er den viktigste årsaken til fallulykker. En studie av Fardhosseini og Esmaeili (2016) undersøkte stoffmisbruk sett i sammenheng med arbeidernes sikkerhet, og utarbeidet deretter en rekke retningslinjer for sikkerhetsledere, med formål å beskytte arbeidere fra ulykker som følge av misbruk.
Ivensky (2015) konkluderte med at mer klarhet omkring temaet er nødvendig for å på sikt kunne skape tryggere byggeplasser. Mangelen på forskning innen HMS-svikt i et kriminalitetsperspektiv er slik overraskende, særlig i lys av at rapporter slik som CIOB (2009) har fastslått at dette er blant de hyppigste kriminelle aktivitetene i bygg- og anleggsbransjen. Vi har så langt ikke funnet undersøkelser fra Norge som tar for seg slike utfordringer.
Formål
Ut fra gjennomgangen av eksisterende forskning synes det rimelig å anta at kriminell aktivitet i BAE-næringen medfører utfordringer knyttet til HMS. Ut fra tidligere kartlegginger er det imidlertid ikke mulig å anslå hvilken effekt slik aktivitet faktisk har. Prosjektet søker å identifisere av hvilke konkrete effekter kriminell aktivitet faktisk har på HMS-utfordringer i byggebransjen.
Prosjektets formål er konkretisert gjennom fire nøkkelaspekter:
- Å kartlegge de viktigste årsakene som fremmer kriminell HMS.
- Å forstå hvilke praksiser og strukturer som muliggjør kriminell HMS i næringen
- Å forstå hvorfor slik praksis synes akseptert blant toneangivende aktører.
- Å benytte funn fra forskningsprosjektet til å fremme tiltak for å forbedre prosessene i næringen.
Prosjektet må forstås i lys av et forebyggende perspektiv, og har dermed i hovedsak indirekte nytteverdi. Problemenes omfang, signaler fra bransje og myndigheter, samt den begrensede forskningsinnsatsen tilsier imidlertid at allerede en slik vil ha betydelig effekt. Kilder internasjonalt anslår omfanget av svart/illegal økonomi i BAE-næringen til å omfatte mellom 10 og 40 % av omsetning. For Norges vedkommende tilsvarer laveste anslag et gjennomsnittlig forsvarsbudsjett.
Hovedmålet med prosjektet er å samle empiri om situasjonen knyttet til sammenhengen mellom kriminalitet i BAE-næringen og hvilke HMS-utfordringer dette skaper. Feltet er særs lite utforsket, og vi trenger grundige analyser for på et senere tidspunkt å kunne iverksette hensiktsmessige tiltak.
Moderne BAE-prosjekters kompleksitet gjør at prosjektet ikke bare begrenser seg til den tradisjonelle byggenæringen, men formålet er at funnene skal ha høy relevans for næringen.
Kontakt: Jardar Lohne (jardar.lohne@ntnu.no)
Oppsummering Praktisk prosjektledelse for effektiv gjennomføring av store investeringsprosjekter for energibransjen
Webinar 16.03.21: «Praktisk prosjektledelse som bidrar til effektiv gjennomføring av store investeringsprosjekter for energibransjen»
Webinaret var myntet på prosjekteiere, prosjektledere, andre ansatte i nettselskap eller kraftproduksjon og entreprenører som har behov for å lære mer om praktisk prosjektledelse og erfaringer fra nye kontraktsformer. 40 engasjerte personer deltok i det 1,5 times lange seansen. Webinaret ble arrangert av Prosjekt Norge, Tensio TN og Energi Norge og hensikten var å gi innsikt i hvordan man enkelt kan bruke ny prosjektmetodikk i praksis for å sikre at man har en mer effektiv gjennomføring av større investeringsprosjekter.
Energibransjen har lang erfaring med prosjekter etter mer tradisjonelle kontraktsformer, som totalentrepriser, delte entrepriser, osv., som har sine styrker og svakheter.
Mange selskaper har helt eller delvis etablert prosjektmetoder som skal veilede prosjekteier og prosjektleder i gjennomføring av prosjektene. Hvilke deler av prosjektmetodikken må man ha fokus på for å sikre en effektiv gjennomføring?
Leder i Prosjektkontoret i Tensio TN, Morten Bjerkan, tok opp temaet prosjektledelse i gjennomføring av prosjekter innen kraftsektoren og viste eksempler på hva som utgjør forskjellen mellom suksess og katastrofe.
Det siste tiåret har det vært prøvd ut nye modeller og kontrakter, som samspill, integrerte prosjektleveranser, allianser, osv. Hensikten har vært å få til et tettere samarbeid mellom byggherre og leverandører, etablere målsettinger som skaper incentiver slik at “alle føler de er i samme båt”. Mange har oppnådd gode resultater med slike tilnærminger, men det kan være krevende å se forskjell på alle begrepene og hvordan dette kan gjøres i praksis.
Professor Bjørn Andersen fra NTNU rettet søkelyset på samspill, partnering, allianser, IPL, osv. Det ble vist til eksempler på resultater oppnådd med alliansemodeller i prosjekter.
Avslutningsvis ble det holdt en plenumsdiskusjon over følgende spørsmål: Hvilke barrierer har vi i bransjen for gjennomføring av effektive prosjekter og hvordan overvinner vi disse?
Møtet ble ledet av førsteamanuensis Jan Alexander Langlo, koordinator for Prosjekt Norges bransjeråd innen landbasert kraft.
Opptak av innleggene finner du på Prosjekt Norges youtubekanal.
Forskning viser at..... det kan være måten man evaluerer endringsprosjekter på som gjør at de ofte defineres som mislykket ...
Suksess eller fiasko – om endringsprosjekter i offentlig sektor
Ofte fremstilles endringsprosjekt i det offentlige som mislykkede, og noen forskningsresultater hevder at det er 80 prosent som mislykkes. Men er det virkelig så ille? Artikkelen det vises til diskuterer om det kan være måten man evaluerer endringsprosjekter på som gjør at de ofte defineres som mislykket, og tar utgangspunkt i et prosjekt som er gjennomført i helse- og omsorgssektoren i en mellomstor norsk kommune. Prosjektet hadde tre ambisiøse hovedmål:
(1) sikre budsjettbalanse
(2) tilpasse tjenestene til framtidige demografiske endringer
(3) forbedre kommunens helse- og omsorgstjenester.
Forskerne fulgte prosjektet i tre år, fra start til slutt gjennom observasjon av prosjekt- og styringsgruppemøter samt intervjuer med prosjektgruppedeltakere. Artikkelen diskuterer utfordringer med en målbasert evaluering, og synliggjør betydningen av å måle suksess på flere måter.
Les hele innlegget og forskningsartikkelen av Grete Hagebakken, Trude Høgvold Olsen og Elsa Solstad i spalten vår «Forskning viser at ….»
Innlegget er levert av UiT, Norges arktiske universitet
Forprosjekt: Informasjonssystemer for eiendomsforvaltning
"Exploring the collaborative practices of information management systems from project handover into facilities management"
Prosjekt Norge støtter et forprosjekt om utforskning av samarbeidspraksis for informasjonsstyrings-systemer fra prosjektoverlevering til Facilities Management (FDVU).
Det vil ledes av Carmel Lindkvist og Tore Brandstveit Haugen, Institutt for Arkitektur og Planlegging, NTNU med samarbeidspartnere fra Multiconsult (Ina Aspestrand, Robin Sæterøy), Statsbygg (Resty Garcia), A-hus (Mads Olsen) og SINTEF Byggforsk (Ellika Taveres-Cachat). I tillegg jobber det en masterstudent ved NTNU med tematikken, Adrian Paulsen Hafeld.
Mål
Hovedmålet med prosjektet er å undersøke hvilke prosesser som både muliggjør og begrenser integrering av digitale data fra design til bruksfasen i FDVU. Dette vil gjøres ved å undersøke dagens utfordringer og muligheter gjennom å se på data-overlevering i et livsløpsperspektiv i AEC-prosjekter (BAE-programmet) i Norge. Dette vil også sees i et internasjonalt prosjektledelses-perspektiv, og bygger på studier fra Storbritannia og Danmark. Arbeidet vil også undersøke bruken av standardiserte klassifiseringssystemer og BIM-veiledere utviklet av Standard Norge, buildingSMART Norge og grupper som SN/K380/AG02 eCommittee – BIM for FDVU. Resultatene vil være basert på rammeverket Neste Steg, utviklet av Bygg21.
Effekter
Resultatene av prosjektet vil begynne å identifisere hva som er de spesifikke utfordringene i praksis for å integrere data over hele livsløpet med fokus på overlevering fra prosjekt til forvaltning.
Prosjektet er avsluttet pr oktober 2021. Sluttrapport.
Partnerforum 3.3.21
Den 3. mars ble årets første partnerforum avholdt i Teams. Denne gangen fikk vi også storfint besøk av statsråd Knut Arild Hareide
Statsråden snakket bl.a. om NTP (Nasjonal transportplan) og behovet for å styrke støtten til forskning på prosjektprosesser. I tillegg vil porteføljestyring være sentralt. De ønsker å endre tidligere praksis om at man konkurrerte om å få prosjektene på lista til NTP, noe som nå skal erstattes med at de skal konkurrere om legge frem de beste prosjektene hvor både miljø og bærekraft teller. Departementet legger derfor fram en mer realistisk transportplan med færre og bedre prosjekter. I den forbindelse trappes det også opp med forskningsmidler til satsing på innovasjon og fornyelse som tar hensyn til at samfunnet, teknologien og miljø og klima ikke minst, er i stadig endring. Statsråden tok seg god tid til å gi fyldige svar på alle spørsmål fra «salen».
Det ble avholdt styrevalg og etter valkomiteens innstilling ble Petter Eik-Andresen, Forsvarsmateriell, Rune Døssland, Skarpe og Ståle Brovold fra Veidekke valgt. Tusen takk for ypperlig innsats fra de som denne gang fristilte stilte sine styreplasser: Astri Svenkerud, Statnett, Ole-Petter Tunes, Rambøll og Per Christian Randgaard, Asplan Viak.
Senterlederen informerte om ny organisering. Harald Lundqvist presenterte hvordan Avinor opplever partnerskapet i Prosjekt Norge som opptakt til diskusjon med følgende tema:
1. Hvordan kan partnerne øke sin nytteverdi av å være med i PN?
2. Hva er de viktigste utviklingsbehov i egen virksomhet/bransje, som grunnlag for nye FoU-initiativ?
Det kom mange gode og nyttige innspill og disse vil bli fulgt opp i egne innlegg.
Takk til styreleder i Prosjekt Norge, Linda Sunde Eriksen, som ledet partnerforumet.
Presentasjon av nye partnere siste år
Lyse Elnett; ved Evy Thorbjørnsen, Sporveien; ved Hanna Rachel Borch, Oslo Met; ved Hallgrim Hjelmbrekke, Universitetet i Tromsø; ved Inge Berg Nilsen, Marstrand; vedErik Dammen/Lars Kristian Hunn og T-2 Prosjekt; ved Alexander Strand.
Statkraft, Building Smart og SfS BA (Samarbeid for sikkerhet i bygg og anlegg) er også nye partnere som vil bli presentert ved en senere anledning.
Irene Aarrestad Meier fra Norconsult, Lars Kristian Hunn og Erik Aursnes Dammen fra Marstrand deltok med innlegg om Høyt Presterende Team fra praksis- og teori-perspektivet.
