BuildingSmart - ny partner i Prosjekt Norge
I fellesskap skal vi bidra til den digitale transformasjonen i byggenæringen
Fra bygg.no 02.03.21:
Å sikre kunnskaps- og erfaringsdeling mellom akademia og næringslivet er viktig, og med denne samarbeidsavtalen blir det lettere å skape vekselvirkninger og merverdi for partnere og medlemmer i både buildingSMART og Prosjekt Norge, sier Stein Mjøen, daglig leder i Prosjekt Norge i en pressemelding.
Avtalen understreker at målet med samarbeidsavtalen er å synliggjøre begge organisasjonenes aktiviteter og å knytte fokusområdene sammen for å øke effektivisering og digitalisering av den norske byggenæringen.
- Gjennom dette samarbeidet ser vi mulighetene for en forsterket innovasjon gjennom at teknologisk implementering kobles tettere sammen med prosesser for gjennomføring. Dette skal danne grunnlaget for felles aksjoner knyttet til faglig utvikling i næringen, sier Alexander Brage Hansen, daglig leder i buildingSMART Norge i meldingen.
I den felles meldingen skriver de at bygge- og anleggsbransjen i Norge er i en modningsfase med tanke på bruk av digitale verktøy ved planlegging, bygging og drift av infrastruktur og bygningsmasse. Digitaliseringsprosessen i BAE-næringen krever nye teknologier og nye kompetanse i tillegg til komplekse endringer i prosesser, organisasjon og tankesett. For å lykkes med digitaliseringsprosessen må det menneskelige perspektiv og samspillet mellom digital teknologi og organisasjon jobbes bevisst med.
- Både Building Information Modelling (BIM) og Virtual Design and Construction (VDC) er arbeidsmetodikk innen prosjekter som vil utfordre den digitale utviklingen i fremtiden, samtidig som de vil ha sterke element av prosesstyring i seg. Det er dokumentert at disse metodikkene bidrar til økt kvalitet, redusert gjennomføringstid og kostander. Prosjekt Norge har gjennom NTNU har tilgang på tung forskerkompetanse innen dette feltet, og vil være en viktig og toneangivende ressurs i dette utviklingsarbeidet, skriver de.
Verden i endring - ledelse og transformasjon i store konsern
I dag hadde vi den store glede å ha inspirerende Hilde Tonne på programmet i serien Endringsledelse og digital transformasjon
Hilde Tonne har en internasjonal merittliste som leder innen innovasjon og digitalisering som tidligere medlem av konsernledelsen i Telenor-konsernet i 8 år og som leder for teknologi og forskning i Norsk Hydro Olje og Energi. Hun er også en av grunnleggerne av Digital Norge – et initiativ for å akselerere digitalisering blant norske selskaper. I januar 2019 ble Hilde utnevnt til styreleder i Norges Forskningsråd. Hilde har vært styremedlem i flere organisasjoner, i det siste som styremedlem i Danske Bank-konsernet til mars 2019.
Hilde går om kort tid fra stillingen som konserndirektør og leder for innovasjon i Rambøll-gruppen til rollen som konsernsjef i Statnett.
Opptak av innlegget ligger på Prosjekt Norges Youtube-kanal. Det kom opp flere interessante spørsmål fra deltakerne i etterkant, som ble behørig svart ut.
(Opptaket inneholder ikke spørsmålsrunden)
https://youtu.be/rHJIpg5sXqo
KA SiP: Forbedret styring av ulykkesrisiko i prosjekter med ny Byggherreforskrift? Oppsummering
Arbeids- og sosialdepartementet har fastsatt en rekke endringer i byggherreforskriften som trådte i kraft 1. januar 2021
Endringene er i hovedsak presiseringer i forskriftstekstene, samt nye eller endrede krav. I KunnskapsArena Sikkerhetsledelse i Prosjekter 10. februar 2021 ble det satt lys på viktige endringer i Byggherreforskriften, knyttet til styring av ulykkesrisiko i bygg- og anleggsprosjekter og hva vi tenker om effektene av dem – sett fra henholdsvis byggherre-, rådgiver- og entreprenørperspektiv.
Tusen takk til Morten Stavseth (Sporveien), Arild Berglund (Skanska) og Liv Strøm (Norconsult) som belyste temaet. Det var rundt 90 personer som deltok (av drøyt 140 påmeldte).
Presentasjoner:
Neste møte i KA SIP blir torsdag den 8. april. Tema: Barrierer.
BAE-sektoren: Gjentakende samarbeid i utbyggingsprosjekter. Skaper det verdier? Hvilke?
Endelig rapport av 29.01.21:
Siste nytt om prosjektet pr 16.12.20:
Prosjektet Gjentakende samarbeid i utbyggingsprosjekter: Skaper det verdi og i så fall hvilke?
Dette er et forprosjekt finansiert av BAE-programmet i Prosjekt Norge som skal se på hva som er effekten av å bruke samme prosjektteam på tvers av prosjekter.
Professor Ragnhild Kvålshaugen ved BI presenterer prosjektet slik:
Partnere i prosjektet er AF-gruppen, Norconsult, Kruse Smith, Nye Veier og Senter for byggenæringen ved Handelshøyskolen BI . Prosjektet vil fokusere på det gjentakende samarbeidet mellom Nye Veier, AF-gruppen, Kruse Smith og Norconsult i anleggsprosjektene E18 Tvedestrand Arendal og E39 Kristiansand vest – Mandal øst og sammenligne dette med tidligere studier gjort av anleggsprosjekter i Senter for byggenæringen som har hatt gjentakende samarbeid.
I utbyggingsprosjekter i bygg-, anlegg- og eiendom (BAE-næringen) er det på grunn av anskaffelsesregler og etablert praksis ikke vanlig å gjenta samarbeid fra prosjekt til prosjekt. Dette medfører at det er vanskelig å overføre læring og beste praksiser fra prosjekt til prosjekt fordi mye av læringen i prosjekter er lagret i hodene til de individene som har vært med i prosjektet og i nettverkene som er utviklet i prosjektarbeidet. Når samarbeid ikke gjentas blir det vanskelig å utnytte akkumulert erfaring og læring til neste prosjekt. Det betyr at verdifull erfaring og kunnskap går «tapt», at man begynner med «blanke ark» og gjerne gjør de samme feilene igjen i neste prosjekt.
Etablert forskning av gjentakende samarbeid viser at å bruke samme team fra prosjekt til prosjekt både gir positive og negative effekter.
- Positive effekter av gjentakende samarbeid er at man ofte jobber mer effektivt og sømløst fordi usikkerheten reduseres, tilliten mellom aktørene er etablert og man deler felles kunnskap og erfaringer.
- Negative effekter er at gjentakende samarbeid kan hindre kreativitet, fordi aktørene gjerne gjentar det de har gjort før som de mener fungerte bra. Imidlertid er det ikke sikkert at den delte kunnskapen og praksisen er det som passer best i det nye prosjektet. Sannsynligheten for at de søker ny kunnskap reduseres ved gjentakende samarbeid.
Mer innsikt i verdien av gjentakende samarbeid vil ha stor verdi for BAE-næringen:
- For det første, vet vi at akkumulering av kunnskap og erfaringer er en forutsetning for innovasjon og nyutvikling. Dette er noe BAE-næringen har behov for, gitt gjentakende utfordringer med å gjennomføre prosjekter på tid, innenfor budsjett og uten for mye feilproduksjon, samt tilpasse seg nye krav knyttet til miljø og klimautfordringer.
- For det andre, preges næringen av relativt lav produktivitet i forhold til andre bransjer som kan ha sammenheng med manglende effektivitet i prosjektgjennomføring og hvor gjentakende samarbeid kan bidra positivt til dette.
- For det tredje, ser vi en tendens til at særlig rådgivere og entreprenørselskaper etablerer mer faste samarbeidsrelasjoner. Spørsmålet er om de klarer å fange gevinster av dette i form av utvikling og gjenbruk av gode løsninger og produktive samarbeidsformer.
Bruk av AI for avfallsreduksjon i byggeprosjekter
Sofie Bang hadde hovedinnlegget i KunnskapsArena AI i Prosjekter den 3.2.21.
Vi kjøper mer materialer enn vi har behov for og vi betaler for å bli kvitt det. Ikke spesielt bra økonomisk og slett ikke bra for miljøet.
- Hvordan kan vi hindre at avfall oppstår, både på byggeplass og i produksjon for byggeplass?
- Hvilke løsninger kan gjøre det mulig å redusere slikt avfall?
- Hvordan kan man benytte AI til dette?
Presentasjonen finner du bak illustrasjonen. Sofie jobber med doktorgrad innen kunstig intelligens. Sofie er en ressurs som bidrar i Prosjekt Norges KunnskapsArena for AI. Hun er knyttet til avdeling for maskinteknikk ved NTNU. PhD-stillingen er sponset av aktørene bak klyngen Construction City, OBOS, AF Gruppen og Betonmast.
Måling av effekter av digitalisering i den norske byggenæringen
Presentasjonen:
28. januar -21 hadde vi besøk av professor Ragnhild Kvålshaugen fra BI som presenterte resultater fra prosjektet «Måling av effekter av digitalisering i den norske byggenæringen»
I Norge er det etablert to digitale veikart for BAE-næringen, samt at det er gjennomført en rekke bransjeovergripende tiltak for å hel-digitalisere byggeprosess og drift og vedlikehold av bygg og anlegg. Denne næringen er Norges største fastlandsnæring med investeringer på 493 milliarder kroner (pr 2019). Basert på beregninger gjort i Storbritannia antas det at en heldigital norsk BAE-næring gir et gevinstpotensial opp mot 100 milliarder kroner årlig.
Stat og kommune er store byggherrer og innsparingene vil derfor komme fellesskapet til gode. Gevinstene ved en heldigital byggeprosess anslås å redusere klimagassutslippene i næringen med 40%, føre til 50% raskere prosjektgjennomføring, 25% kostnadsreduksjon og 50% økt eksport av varer og tjenester (Digitalt veikart, 2017). Det er stor oppslutning om at digitalisering er sentralt for forbedring av produktivitet og prestasjoner i byggenæringen.
Hypotesen for prosjektet er at det trengs analyser av digitaliseringens effekter på tvers av aktørene i kjerneprosessene i oppføring og drift/vedlikehold av bygg og anlegg. Et eksempel er håndtering av byggematerialer i byggeprosess, hvor det antas å ligge betydelige gevinster i digitaliserte prosesser.
Vi har konkludert med at for å sette fart på digitalisering i den norske BAE-næringen så trenger vi tydeliggjøring av hvor vi får gevinster av digitalisering. Videre trenger vi kunnskap om hvilke tiltak og grep som må gjøres for å realisere de forventede effekter av digitalisering i den norske byggenæringen. Det er sannsynlig at noen tiltak og grep er viktigere enn andre.
Forprosjektet er et samarbeid mellom NTNU og BI og er finansiert av Prosjekt Norge, BIs Senter for byggenæringen og VDC-programmet på NTNU.
Presentasjonen finner du bak illustrasjonen og opptak av seansen ligger på Prosjekt Norges Youtube-kanal.
Prosjekt Norges møte med statsråd Hareide
Prosjekt Norge hadde i dag møte med Statsråd Hareide for å be om hjelp til å styrke tildelingen av forskningsmidler til BA innen samferdselssektoren. På møtet var flere partnere i Prosjekt Norge med, slik som Statens vegvesen, Bane NOR, Nye Veier, Rambøll, RIF og EBA.
Hareide oppfattet vår henvendelse som et tydelig budskap fra sentrale aktører. Fokuset ble først og fremst rettet mot hvilket handlingsrom det er mulig å skape innen NTP og samtidig hvordan få virkemiddelapparatet til å støtte bedre opp under forskning innen prosjekt med tilhørende prosesser.
Statsråden pekte på at vår henvendelse kom på et riktig tidspunkt, siden de var tungt inne i NTP-arbeidet. Våre tanker om hva som måtte legges til grunn for å skape ønsket utvikling var godt forankret i departementet slik at de hadde et godt grunnlag til å se det samme som oss.
I tillegg ble Transport21-rapporten om strategi for forskning, utvikling og innovasjon i transportsektoren, rettet mot myndigheter diskutert. Rapporten var bestilt av Samferdselsdepartementet og ble skrevet i regi av Forskningsrådet. Prosjekt Norge pekte på at det ville være naturlig at de tok del i videreføringen av dette arbeidet.
Administrerende direktør Liv Kari Skudal Hansteen i RIF sier rapporten kommer med mange anbefalinger til myndighetene som anleggsnæringen lenge også har ønsket seg. En av de konkrete anbefalingene fra Transport21 er blant annet at tre prosent eller mer av midlene i NTP bør øremerkes for forskning og innovasjon.
Statsråden var positiv til videre samarbeid og det ble avtalt at departementet skulle ta kontakt med Prosjekt Norge for videreføring av dette.
Viser til artikkel i Bygg.no.