CoP blir KA
Populær ARENA i ny (språk-)drakt; CoP er omdøpt til KA.
"Navnet skjemmer ingen" eller....?
CoP (Community of Practice) er en av Prosjekt Norges mest populære arenaer for diskusjon og erfaringsdeling innen prosjektfaglige temaer. Men, vi har fått flere tilbakemeldinger om at selve begrepet "CoP" ikke er spesielt forklarende. Det har vi tatt konsekvensen av, så vi slutter med "copinga" og endrer navnet til
KunnskapsArena (KA)
KA til hverdags. Vi håper at den nye benevnelsen faller i smak og ser fram til fortsatt mange gode diskusjoner og erfaringsdeling på disse arenaene fremover.
Pr i dag har vi følgende som vil endre navn fra CoP til KA:
CoP Prosjektplanlegging - kontaktperson/faglig ansvarlig: Tore Aalberg
CoP Offentlige prosjekter - kontaktperson/faglig ansvarlig: Bjørn Andersen
CoP Lean Byggeprosess - kontaktperson/faglig ansvarlig: Bjørn Andersen
CoP Digital samhandling - kontaktperson/faglig ansvarlig: Eilif Hjelseth
CoP VDC - kontaktperson/faglig ansvarlig: Eilif Hjelseth
Kunnskapsarenaen FERDIG - i samarbeid med SINTEF - kontaktperson/faglig ansvarlig Prosjekt Norge: Jan Alexander Langlo
(Opprydningen på hjemmesiden er i gang.)
CoP Digital samhandling 5. des. 2019 - Hvordan sette krav til BIM-leveranser?
Tema: Hvordan sette krav til BIM-leveranser?»
Dette gjøres i dag i varierende omfang og på mange ulike måter. Dette påvirker i stor grand hvordan vi samhandler, hvilke konflikter som oppstår og hvordan vi utnytter digitale verktøy og prosesser. Nye forslag til løsninger utvikles – og tas i bruk på ulik måte. Hva finnes nå, hva er våre erfaringer og hva bør utvikles for å bedre det digitalt støttede samspillet i reelle prosjekter?
Denne samlingen vil gjennomføres som en workshop med stor grad av diskusjon – og vil kunne følges opp med konkrete tiltak for videre arbeid i CoP-en for Digital samhandling.
PÅMELDING (frist 02.12)
5. desember kl. 09.00-12.00 hos WSP Norge AS i Fred Olsensgate 1, Oslo
Program: kl. 09.00-12.00 (forbehold om endringer)
09:00 - 09:10 Velkomst, runde rundt bordet
09:10 - 09:30 Kort presentasjon fra WSP innen digitalisering
09:30 - 09:40 Hvordan setter vi krav til digitale leveranser; Mentimetersspørring
09:40 - 10:00 Hvilke «systemer» har vi dag – og hva kan vi se for oss i fremtiden.
Faglig presentasjon av Eilif Hjelseth, professor i BIM, NTNU
10:00 - 10:10 Erfaring med utvikling av BIM-manualer i Statsbygg.
Faglig presentasjon fra Harald Onarheim, daglig leder i DigiBIM
10:10 - 10:20 Kort pause/nettverking
10:20 - 10:30 Oppfølgingsspørsmål etter presentasjon, start av gruppearbeid
10:40 – 11:00 Gruppediskusjoner om dagens praksis og fremtidig løsning (Ta med PC)
11:00 - 11:20 Korte presentasjon fra gruppevise diskusjoner
Prioritering av videre arbeid med
11:20 - 11:30 Pluss/delta oppsummering, tema, tid og sted for neste møte i CoP Digital samhandling
11:30 - 12:00 Enkel servering/nettverking
CoP Digital samhandling, nettside: https://prosjektnorge.no/hvaskjer/cophoved/cop-digitalisering/
Undersøkelse: Holdningsendringer til teknologi og betydning av menneskelige faktorer i anlegg og eiendomsbransjen
Link til nettbasert spørreundersøkelse:
https://liverpool.onlinesurveys.ac.uk/hva-er-vare-holdninger-nar-vi-samarbeider-i-prosjekter-vdc
- Undersøkelsen gjøres for å få en bedre forståelse holdningsendringer til teknologi og betydningen av menneskelige faktorer i anlegg og eiendomsbransjen.
- Dine svar vil være 100% anonyme og ikke deles med andre.
- De fleste spørsmålene er frivillige å svar på, så bare hopp over dersom det er noe du ikke kan svare på.
- Vi håper derfor at du kan sette av 5 til 7 minutter å svar på spørsmålene.
- Deltar du, kan du få tilsendt resultatene etter at den er gjennomført.
Undersøkelsen gjennomføres av Sujan Sujesh (Ph.D-student) og Eilif Hjelseth
Eilif Hjelseth, PhD
Professor in Building Information Modelling
E-mail eilif.hjelseth@ntnu.no
Phone: +47 952 66 100
LinkedIN: https://no.linkedin.com/in/hjelseth
Ny litteraturstudie, finansiert av Prosjekt Norge: Integrateted Project Delivery (IPD)
Lena Bygballe, Frida Klovning og Linda Paulsen har utgitt en forskningsrapport som ser på hvordan IPD er beskrevet i den vitenskaplige litteraturen.
SAMMENDRAG
Denne forskningsrapporten presenterer resultater fra en litteraturstudie på Integrated Project Delivery (IPD), ved Handelshøyskolen BIs Senter for byggenæringen. Studien er basert på en identifisering og analyse av publikasjoner i den internasjonale forskningslitteraturen. Hovedfunnene i studien kan oppsummeres som følgende: IPD er motivert ut fra et ønske om å overkomme mange av utfordringene i bygg- og anleggsprosjekter, spesielt knyttet til fragmentering, og å forbedre prosjektgjennomføringen gjennom bedre integrasjon av prosjektteamet.
IPD oppfattes og brukes ulikt, men noen hovedprinsipper går igjen: flerpartskontrakt, deling av risiko- og gevinster og organisatorisk integrasjon.
Hovedbarrierer for IPD kan oppsummeres i juridiske, kulturelle, finansielle og teknologiske forhold.
Betingelser og kritiske suksessfaktorer for IPD er relatert til både formelle strukturer, slik som egnede juridiske og finansielle systemer knyttet til rettferdig fordeling av risiko og gevinster samt forsikringsordninger, og mer uformelle strukturer, spesielt knyttet til teamintegrasjon, kommunikasjon og tillit. Disse er videre koblet til nøye utvelgelse av prosjektdeltakere, opplæring, forankring og forberedelse. Informasjonssystemer og bruk av IKT, slik som BIM, fremheves som viktig for teamintegrasjon og kommunikasjon.
IPD gir bedre effekter enn tradisjonelle kontrakt- og gjennomføringsmodeller, men bildet er nyansert, og ofte er sammenhengen avhengig av mellomliggende variabler.
Det finnes allerede mye forskning på IPD internasjonalt, men vi mangler fortsatt god, forskningsbasert kunnskap om viktige områder slik som det juridiske og finansielle systemet og ikke minst det sosiale systemet som omgir IPD-prosjekter, og som må være på plass for at IPD skal lykkes med å gi de forbedringene mange talspersoner bebuder. Dessuten er forskningen på IPD fortsatt i startfasen her i Norge, og den avhenger av at flere prosjekter tar i bruk denne formen for gjennomføring. Dersom dette skjer, har vi her mulighet til å følge utviklingen, og se hvordan denne typen gjennomføringsmodell vil påvirke næringen og den måten prosjekter gjennomføres på, og da identifisere hvordan IPD kan tas i bruk og bidra til bedre prosjektgjennomføring.
Rapporten kan leses her: Integrated Project Delivery_IPD_Litteraturstudie_Lena_Bygballe_m_fl_Forskningsrapport 1-2019.
Disputas gjennomført 25.11.19 - Gro Holst Volden "Up-front Governance of Major Public Investment Projects"
Gro Holst Volden forsvarte sin doktorgrad ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Institutt for bygg- og miljøteknikk, med avhandlingen:
«Up-Front Governance of Major Public Investment Projects» den 25.11.19.
Summary Avhandling Gro H Volden 25-11-2019
Samarbeidsavtale mellom NTNU og Trondheim Kommune om utvikling av prosjektkompetanse
Vi gratulerer!
Trondheim kommune og NTNU har blitt enige om å inngå en fireårig samarbeidsavtale med bl.a. finansiering av to PhD-stipender til NTNU
Trondheim kommune ønsker å bruke Universitetskommune-samarbeidet som et virkemiddel til å gjennomføre et prosjektledelsesprogram for å utvikle prosjektkompetanse i organisasjonen.
NTNU vil få tilgang til en arena som understøtter muligheten til å drive undervisning, forskning og innovasjon innenfor fagområdet.
Professor Derek Walkers gjesteforelesning om IPD på Valgrinda
Professor Walker har gjennomført flere studier av prosjekter som har anvendt IPD (Integrated Project Delivery) som prosjektmodell, i Australia, Storbritannia, og Finland, basert på erfaringer fra 80 praktikere. Her har man spesielt sett på kultur i prosjekter og hvordan dette oppfattes av deltakere i prosjektene. Det tar et institusjonelt teoriperspektiv med fokus på den kulturell-kognitive pilaren og hvordan mennesker gir mening om komplekse situasjoner og hvordan de tolker hva som er riktig handlingsforløp, gitt deres forståelse av hvordan den rådende kulturen påvirker og modererer retningslinjer for prosjekt, juridiske, forskriftsmessige og generelle rutiner. Oppgaven utforsker hvordan deres kulturell-kognitive ferdigheter hjelper dem og den identifiserer fire viktige elementer som hjelper til med å forklare utviklingen av et enhetlig team med et «beste-for-prosjektet» tankesett.